Venninne med et rusproblem

Min aller beste venninne begynte å ruse seg for 1 år siden. I starten var det veldig uskyldig, men nå er det blitt svært bekymringsverdig. Hun droppet ut av skole, mistet jobben og leiligheten på grunn av rusen. Jeg har lenge fortalt henne at jeg er bekymret, og at jeg synes det har gått for langt. Hun har ikke tatt dette svært godt, og nå er vi desverre ikke på talefot. Jeg måtte kutte kontakten fordi jeg rett og slett ikke ikke klarte å se henne slik lenger. Hun har gått ned 30 kg på grunn av amfetamin bruk, og ser ikke ut som seg selv lenger. Familien har ikke akkurat vært til stede, og de tar ikke tak i problemet. Selvom jeg ikke har hatt kontakt med henne på noen mnd, klarer jeg ikke slutte å bekymre meg. Jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe henne. Jeg tenkte lenge på om jeg burde ta en lang prat med foreldrene, men har nå skjønt at dette ikke er no alternativ. Jeg skjønner også at mye av rusomsorgen baserer seg på frivillighet, men håpet likevel at det var noe eller noen jeg kunne kontakte, slik at hun kunne få hjelp.
På forhånd Takk.

Kvinne, 20 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Det er leit å høre at venninnen din har så alvorlige rusproblemer som du beskriver. Det er alltid utfordrende å observere en som ødelegger eget liv og helse på grunn av rusavhengighet. Det er en nådeløs lidelse med mye maktesløshet, også for de pårørende. Det er riktig at vellykket rusbehandling nesten alltid krever villighet fra den det gjelder. Og ofte ser man at den rusavhengige må erfare en del i aktiv rus før en får et ønske om å slutte. Tunge rusmidler som amfetamin eller heroin er voldsomt potente atferdsforsterkere, dvs. at de utkonkurrerer andre ikke-kjemiske stimuli med tydelige følger for den det gjelder. Tap av venner, helse, familie og jobb preger de aller fleste med langvarige rushistorier.

Likevel finnes mange som har klart å komme seg ut av tungt rusmisbruk. Det finnes mange muligheter for de som virkelig ønsker å bli rusfrie. Men det krever tålmodighet, støtte og evne til å be om hjelp. De som har klart å bryte startet med å erkjenne problemene sine og å be om hjelp. Gjennom lege, psykolog eller ruskonsulent kan man søke om behandling, enten på døgn eller poliklinisk. Staten dekker mange slike behandlingstilbud mens andre driftes privat. Svært mange klarer også å holde seg rusfrie over lengre tid ved å delta jevnlig i selvhjelpsgrupper som AA og NA.

Det er veldig viktig at du som venninne erkjenner og aksepterer at hennes rusproblemer ikke er ditt ansvar, uansett hvor langt det går. Hvis hun velger å ruse bort livet sitt så er det faktisk hennes valg, uansett hvor urettferdig det virker. Påtvungen behandling kan bare skje ved eventuell graviditet, barnevernssaker eller ved lov om tvungen psykisk helsevern ved alvorlig psykisk lidelse. Kanskje du kan vurdere å skrive et brev til henne, eller å prøve å kontakte henne igjen? I såfall kan du jo fortelle at du vil være der om hun bestemmer seg en dag for å slutte. Ved behov anbefaler vi at du ringer til Mental Helse, Hjelpetelefonen, på telefon 116 123 (gratis og døgnåpent), eller til oss i Rustelefonen på 08588 (alle dager 11-19) for en utdypende samtale.