Hei, dette kan bli en litt lang historie, men jaja. det starta med fra jeg var 14 (er nå 15), at jeg skulle flytte til et annet sted for å bo hos stefaren min grunnet til jeg gjorde masse dumme ting i den byen jeg bodde i. det stedet jeg skulle fra var en by som jeg ville kalt en drittby, lite bondeland med (alle skal være like) regelen, kjente ingen der heller, ble mobbet og fikk altid kjeft for noe jeg ikke hadde gjort, hadde angst å depresjoner som var som en hælvettes nedtur (ruset meg ikke på den tiden) men så når jeg flytta til [stedsnavn] var det også to stebrødere som bodde der å. jeg drev som vanlig å fortalte dem alt dritt jeg gjør for dagen (sikkert fordi jeg trenger noen å snakke med, det innså jeg først nå), så når jeg skulle begynne på skole i det nye stedet hadde jeg litt angst. jeg kjente ingen der, å trodde ikke jeg ville bli kjent med noen der heller. men så fortalte stebrødrene mine kompisene å vennene dems om alt bullshit jeg gjør, så kom det plutselig en blond tynn fyr jeg aldri hadde møtt, han gikk bort til meg med det første ordet å sa: næmmen er det ikke badassen, så begynte jeg da så små le da, så spurte jeg han om hvorfor han kalte meg badassen, så fortalte han jo det at stebrødrene mine hadde sagt hva jeg dreiv med, å sånn ble jeg kjent med han ( han er grunnen til at jeg har venner i [stedsnavn]), men så spurte jeg han om han kjente noen som solgte weed, å det hadde han, så det er gjennom han alt starta, men jeg har respekt til han så det går bra, han ville bare være hyggelig å intrudisere meg for nye mennesker, flyttet til instutisjon fordi en episode i [stedsnavn] gjorde til at politiet henta meg ved togstasjonen, å der havna jeg på instutisjon, [navn på institusjon], så har jeg flytta til 2 forskjellig instutisjoner etter det. har bodd på instutisjon i litt over 1 år, å slapp fri for en måned sia ca. rusa meg også på alle instutisjonene jeg bodde på. men så når jeg slapp fri å flytta hjem til hjemmebyen min hos stefaren min og morra mi så gikk det ganske bra på starten, men så møtte jeg igjen på gang rusmiljøet folka fra tidligere, som fikk meg til å kjøpe dop fra hasj/weed til flere piller å speed, å nå vil han ene ha meg til å jobbe for han, jeg kommer til å bli låst men hele poenget er at jeg klarer ikke å si nei til rus, uansett, jeg lover morra mi å ikke ruse meg, men det går aldri, må juge om småe objekter liksom, skjønner du. sitter i knipe, klarer ikke å slutte å ruse meg å har begynt å selge til folk utenfor miljøet så jeg kan få tjent enda mer på det jeg selger, håper du kan komme med tips eller forslag til hva jeg evt kan gjøre i en sånn situasjon. (PS: jeg tror jeg har småabstinentser sykisk å fysisk, blir helt inneslutta, svillim å stille)
håper du kan hjelpe meg uten at barnevernet eller politiet må gripe inn, de har gjort det før men det stopper fortsatt ikke. takk for oppmerksomheten.
Mann, 15 år fra Østfold
RUStelefonen svarer:
Dette høres ut som en ganske alvorlig situasjon – du beskriver en rusmiddelbruk som er ganske bekymringsverdig, og du har i en alder av 15 vært i kontakt med flere institusjoner, politi og barnevern. Her tenker vi at du først og fremst trenger tre ting for å få livet ditt på rett vei: (1) den rette hjelpen fra det rette hjelpeapparatet for deg; (2) en miljøforandring, eller hovedsakelig å unngå rusmiljøer; og (3) et oppriktig ønske om å bli rusfri, som du selv må veie tyngre enn lysten til å ruse deg. Vi vet godt at det kan være vanskelig å si nei til rusmidler når du først fristes av dette – men her handler det om å jobbe med seg selv over tid, sette konkrete mål, og få best mulig hjelp på veien. Vi kan skrive noen ord om de ulike punktene 1-3. I tillegg bør du også stille deg selv spørsmålet: «hva trenger jeg for å få livet på stell?» – og deretter gå inn for å få til nettopp dette.
Hjelpeapparat
Som du jo er klar over allerede, så finnes det mange ulike hjelpetilbud i Norge. Enkelte av disse er spesialister på psykisk helse, enkelte er spesialister på rusmiddelproblematikk, og enkelte yter ulike former for sosialhjelp. Ofte finnes det et samarbeid her, slik at du kan motta hjelp fra flere samtidig, med et felles mål om å gi deg det tilbudet du trenger. Det er viktig at du ikke ser på disse tiltakene som en form for straff, eller som noe du må gjennom fordi andre krever det av deg – derimot må du ha en innstilling om at disse hjelpetilbudene finnes nettopp for å hjelpe, og at du vil få best utbytte av en behandling dersom du er samarbeidsvillig, åpen for å la dem hjelpe deg, og motivert for å nå de målene du setter deg (dvs. et velfungerende og rusfritt liv). Vi vet ikke hvorvidt du mottar noen profesjonell hjelp per i dag, men dersom du ikke gjør det, anbefaler vi at du avtaler et møte med sosialtjenesten i kommunen (NAV), slik at hjulene kommer i bevegelse. Sosialtjenesten kan gi deg hjelp direkte, og de kan gi deg en henvisning til andre hjelpeinstanser. Dersom du ønsker det, kan du be din mor og/eller stefar om å bli med deg på et slikt møte. Du skriver også at du vil unngå at Barnevernet griper inn; men husk at Barnevernet heller ikke er ute etter å straffe deg, men snarere kun vil ditt beste, og kan være en god hjelp å ha. Det viktigste er uansett at du ikke føler at du må stå i dette alene – å snakke med noen om hvordan du har det, er noe alle har rett til og behov for.
Se også Alarmtelefonen 116 111, som kan hjelpe deg å komme i kontakt med de rette personene i ditt nærområde.
Miljø
Dersom du befinner deg i miljøer som preges av rus, øker risikoen betydelig for at du selv blir fristet til å ruse deg. Derfor må du unngå disse miljøene for ditt eget beste. Selv om du kanskje føler at du er for dypt innviklet i dette miljøet til å trekke deg ut, så er det faktisk ikke slik at du ikke kan bryte deg ut herfra. Du er ennå ung, og har hele livet foran deg. Fortell personene i dette miljøet at du er nødt til å trekke deg tilbake for å få livet ditt på rett kjøl, og ikke la deg overtale til noe annet. Dersom disse menneskene kan kalles venner, vil de ha forståelse for dette ønsket, og støtte deg i dette – og dersom de ikke har forståelse for dette ønsket, kan de jo ikke akkurat kalles venner, og du taper derfor ingenting på å unngå dem. Dersom de skulle forsøke å holde deg tilbake med makt, bør du varsle politiet om dette – husk at politiet vil ta hensyn til din unge alder, slik at du ikke må la en eventuell frykt for konsekvenser komme i veien for den nødvendige hjelpen.
Vilje og motivasjon
Dette er kanskje det mest krevende punktet, men det er også et veldig viktig punkt. Det er veldig vanlig å fristes av rus, særlig når man har hatt gode opplevelser med rus fra før. Det er mange som på én side ønsker å bli rusfri, men som samtidig også liker rusen såpass godt at de likevel fortsetter å ruse seg. Da handler det om å vektlegge alle fordelene ved å være rusfri, og å vektlegge alle ulempene ved å ruse seg – slik at ønsket om å bli rusfri etter hvert vil veie tyngre enn ønsket om å ruse seg. Hvis du klarer å finne denne motivasjonen, har du lagt det viktigste grunnlaget for å ta tak i dine problemer. Dette er fullt mulig å få til, og vi har troen på at du skal klare dette.
Dersom du ønsker en utdypende samtale, er du velkommen til å kontakte oss på telefon 08588 (åpent hver dag 11-19, tirsdager og onsdager 10-19) eller chat (åpent mandag-fredag 11-17, tirsdager og onsdager 10-17).
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser