Hvordan å hjelpe en alkoholiker i familien?

Hei!
Vi er familie på fem, far(44), mor(46),bror(22),bror(20) og jeg søster(18).
Faren min har hatt problem med alkoholmisbruk siden jeg husker. Mamma sa han var nesten aldri hjemme når jeg og mine brødre var småe, og når han kom hjem, så var han full. Hun er ulykkelig med ham i ekteskap i over 20år. Hun har tenkt flere ganger å skille seg med ham men grunnen til hvorfor hun gjorde ikke det enda er nemlig på grunn av oss, hennes barn. Hun ville at vi skulle oppvokse med en far. Han var uansett nesten aldri der for oss så det var nesten som å vokse uten far. Han har opplevd traumatiske opplevelser når han var liten og ble videre behandlet dårlig av foreldre . Han har hatt stor ansvar fra ung alder (16-18). Videre så han har hatt alltid problemer med å skaffe seg fast jobb med god normal fastlønn i måned.
Til i dag er han utnytta og har ikke fått seg fast jobb og får ikke sikker lønn. Mor og far har alltid ønsket seg å kjøpe enebolig men far har ødelegget mye for oss. Han er naiv osv, gjentar samme feil hele tiden istedenfor å lære seg og unngå å gjøre samme feil igjen. Endelig når mamma har fått seg jobb og ble autorisert som sykepleier, ble det store oppgang men snart ble det nedganger igjen på grunn far. Mor prøvde hardt i 1-2 år å få boliglån men fikk avslag i nesten alle banker for «de har krav at begge har fast jobb». Heldigvis ved samarbeid jeg savna så mye, som vi manglet i familien, fikk vi boliglån og kjøpe oss vakker enebolig. Far har lovet oss at nå skal han skjerpe seg når vi flytter oss inn i et nytt hus han har alltid drømt om.
I tillegg vil jeg si at han har endret seg fra i fjor ekstremt. Før så orket han å drikke og bli full med venner. Men fra i fjor så slutta han å drikke med venner og istedenfor så drikker han ALENE. Han begynte å drikke ukedager, litt på jobb og etter jobb i bilen sin før han kom hjem full. Han ble mest avhengig av vodka/spirit. Han drikker det nå som vann. Rett fra flaska og ALENE. Han begynte å hjemme den overalt. Han var alltid en god løgner, han løgna til mor siden de ble sammen og gifta seg. Han tror vi er dumme og løgner rett i øyna at han har ikke drukket noe når vi ser at han er full og går på sider og babler slik at man kan ikke forstå hva han sier. Han stinker også skikkelig spirit. Han var alltid sånn.
Og nå.. Vi alle er utslitt og har virkelig nok av ham. Han fortsetter å ødelegge alt for oss, skaper stor skam i familien. Han vet han har problem og sa par ganger han må slutte med det men han klarer ikke å slutte og fortsetter å drikke og svikter oss hver gang, hver dag. Alt han har lovet oss har ikke skjedd. Han oppfører seg av og til som 16-åring fra 3 år nå. Nå så virker det som at han er i siste avanserte ekstreme trinn i alkoholisme som tar nesten hele plassen i livet hans. Nå drikker han fordi HAN MÅ.
Vi aner ikke hva vi kan gjøre nå lenger. Vi har prøvd alt. Vi har kjempet lenge, mest meg for å få han til å gå på terapi eller noe men han ville ikke gi seg fordi «hvem skal jobbe og tjene for husleie?»
Vi gråter, vi skriker, vi sier «pappa, du er en alkoholiker, du har problem, du må slutte, du ødelegger alt for oss. Vær så snill» ingenting, ingen ord, ingen oppførsel, ingen hendelse eller skad hjelper eller får han til å tenke gjennom det og prøve å slutte.
Vi har virkelig venta lenge nok og vi er ikke istand lenger til å leve med det videre. Vi kan ikke forlate han heller i nød for han kommer til å ødelegge seg enda mer.
Vær så snill. Vi trenger hjelp.
Jeg fikk depresjon i November 2015 og det tok meg halvt år til å stå på beina igjen men sånne dårlige dager/perioder kommer tilbake og på grunn av han og skolepress er jeg ikke like psykisk sterk lenger. Det ble altfor mye for meg, altfor mye ansvar hjemme, altfor mye krangling hver dag, altfor mye stress, altfor mye bekymringer på grunn av far og eldste bror som jobber ikke heller og gikk ut av anoreksi for ikke lenge siden han satt fast i 2-3 år inntil han var på grense til å dø og fikk hjelp fordi han skjønte han er syk. Jeg trenger hjelp, vi trenger hjelp.
Håper for en rask og profesjonell svar!

(deler av spørsmålet er redigert for å anonymisere. adm.)

Kvinne, 18 år fra Østfold

RUStelefonen svarer:

Her beskriver du en vanskelig og omfattende situasjon, og vi forstår veldig godt at dette oppleves som frustrerende for deg og alle involverte. Her var det flere problemstillinger på én gang, og vi skal forsøke å ta det i tur og orden.

Først og fremst: faren din har utvilsomt et problematisk drikkemønster. Tingene han har opplevd i fortiden kan nok helt klart ha betydning for hvorfor han gjør som han gjør, men det betyr likevel ikke at det han gjør er greit. Du sier at dere har fortalt ham hvordan dere opplever situasjonen, uten at ting endrer seg til det bedre. Etter vår erfaring så hjelper det ikke å skrike/gråte til en person at vedkommende må endre seg – den eneste måten han kan lykkes med en endring, er dersom han oppriktig ønsker denne endringen selv. Når dere snakker med ham, bør dette foregå på en mest mulig rolig og nøktern måte, og målsettingen med en slik samtale må være å uttrykke deres bekymring, samt avklare hva han faktisk tenker om situasjonen selv, og hvorvidt han er villig til å ta de nødvendige grepene. Dette er mer realistisk å gjennomføre, enn å forvente at noen skal kunne overtale ham til å endre på sitt drikkemønster. Hvis han på nytt sier at han er villig til å ta grep, bør han legge fram en konkret plan om hvordan han har tenkt til å gjøre dette. I så fall er det nyttig å lese vår guide til hjelp for alkoholproblemer. Å motta behandling for alkoholproblemer behøver ikke gå på bekostning av jobb; han kan f.eks. få innvilget et poliklinisk tilbud (dvs. regelmessige samtaler med en spesialist), eller han vil ha krav på lønnet sykefravær (sykemelding) ved en eventuell innleggelse på klinikk.

Dersom han derimot ikke sier seg villig til å gjøre noen endringer, eller dersom han sier seg villig men ikke gjør noen ting for faktisk å gjennomføre disse løftene, er dette simpelthen et valg han selv står ansvarlig for å ha tatt. I så fall er det viktig at du/dere som er pårørende ikke føler dere ansvarlige på vegne av hans valg, men at dere simpelthen må akseptere dette – selv om det selvsagt er vanskelig. Da vil det være bedre at dere tar vare på dere selv, og trekker dere unna – fremfor at hans alkoholbruk gradvis skal ødelegge dere andre, mens dere kjenner på stadig økende følelser av frustrasjon og hjelpeløshet. Det finnes hjelp for ham, men denne må komme fra profesjonelle, og han må selv ønske den. Og ettersom alkoholmisbruk har preget store deler av livet hans, vil det være en tidkrevende og til dels utfordrende oppgave i vente – men likefremt en oppgave som er fullt mulig å gjennomføre, sett at alle de rette forutsetningene er på plass.

Videre tegner du et bilde av en familie som har mange typer utfordringer. Det er viktig at både du og broren din oppsøker hjelp for deres egen del, dersom dette ikke allerede har blitt gjort. En lege kan f.eks. gi henvisning til et egnet tilbud, eller du kan henvende deg hos en Helsestasjon for ungdom. I tillegg bør dere som familie vurdere å oppsøke et Familievernkontor, slik at dere kan snakke om problemene deres i plenum, i kontrollerte former.

Du (og eventuelle andre i familien) er selvsagt også velkommen til å kontakte oss på telefon 08588 (åpent alle dager 11-19, tirsdager og onsdager 10-19) eller chat (åpent mandag-fredag 11-17, tirsdager og onsdager 10-17) for en anonym, utdypende samtale. Kanskje kan du også be faren din om å lese gjennom det du skriver her (samt svaret fra oss), ettersom du har satt ord på en krevende situasjon, på en klar og tydelig måte.