Ukritiske anbefalinger til unge

Dere skriver «Det finnes flere måter å gå fram på, for å slutte å røyke hasj – men ingen av dem inkluderer å bruke andre stoffer. Det beste vi kan råde deg til å gjøre, er å snakke med noen voksne/profesjonelle om din situasjon. Dette kan f.eks. være noen i familien du stoler på, eller et Hasjavvenningsprogram, en lærer eller helsesøster på skolen din, eller en helsestasjon for ungdom. Du må ikke være redd for å snakke med voksne om de problemene du har – det er jo faktisk mye bedre at du gjør det, enn at problemene dine får utvikle seg til noe enda verre. Husk at disse kun er ute etter å hjelpe deg, ikke straffe deg.»

Dette er jo helt feil. Om han snakker til helsesøster vil hun antakelig presse ham inn i en krenkende vise-tissen-kontrakt under trussel om straff og skolen vil varsle politiet som vil rulle opp og etterforske hele miljøet. Hvorfor lyver dere?

Mann, 37 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Vi er ikke kjent med at en slik situasjon som du beskriver er noe som automatisk skjer om en ungdom oppsøker helsetjenesten for hjelp. Noen ganger kan en slik situasjon sikkert ende med en ruskontrakt, det er vi enige i kan skje, men om det oppleves som en straff eller som hjelp, tror vi det finnes ulike opplevelser av. Antageligvis vil det føles mer som hjelp for de som aktiv søker hjelp kontra for de som blir «tatt» og settes på en slik kontrakt.

Helsesøster har i likhet med øvrig helsepersonell ganske strenge taushetsregler å forholde seg til, med underliggende mål er å gjøre det som er best for ungdommen. Om man skal gå gjennom livet med en generell mistillit til helsetjenesten (og da mener vi ikke en «sunn» skepsis, som i de fleste tilfeller kan være lurt å ha) vil det bli vanskelig å få hjelp om man trenger det. Noen ganger er alternativet – å ikke få hjelp – et veldig mye dårligere alternativ.

Vi burde kanskje ha informert om at helsesøster har en meldeplikt til foreldre om situasjonen vurderes som alvorlig nok, men helsesøster har ingen meldeplikt til politiet ved rusbruk. Om foreldre blir informert er det en individuell vurdering, og vi kan ikke i våre svar ta høyde for hva alle helsesøstrene i Norge potensielt vurderer som beste tiltak.