Udokumenterte påstander om blandingsmisbruk – neste skritt?

Jeg har fått tilbakekalt mitt førerkort, og selv om jeg kan dokumentere 2 x 7 mnd med rene urinprøver og CDT-test, blir jeg likevel beskyldt for å være en blandingsmisbruker, og får ikke igjen sertifikatet etter tilbakekall for 5 år siden.

Har sagt meg villig til å kartlegges og utredes for eventuelt rusmisbruk, men blir avvist totalt av Fylkeslegen med pålegg om fortsatt lab.tester via urinprøver! Dette er ren skjær trakassering av mine rettigheter, og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Jeg er bare maktesløs og er gjenstand for ruspolitiske krefter i samfunnet, som krenker enhver form for rettsikkerhet sett under ett! Så hva er neste skritt for at rettferdigheten faktisk skal skje fyllest?

Mann, 54 år fra Vest-Agder

RUStelefonen svarer:

Vi vet ikke grunnen til at du beskyldes for blandingsmisbruk, og kan derfor ikke uttale oss om akkurat det, men det er et generelt krav at man skal avlegge avtalte urinprøver en gitt periode etter tilbakekallelse hvis personen skal søke om førerkort på nytt senere. Du kan lese om «retningslinjer for behandling av førerkortsaker» her. Trykk på Kapittel 17 i innholdsfortegnelsen om Rusmiddellidelser og les derfra.

Det første du bør gjøre er å begynne å avlegge urinprøver eller CDT jevnlig, slik at du kan dokumentere din rusfrihet fremover. Du kan be fastlegen din om henvisning til urinprøvetaking, og diskutere hva du ellers kan gjøre for å styrke grunnlaget for å få igjen førerkortet. Hvis du er villig til å legge deg inn til utredning for rusavhengighet, vil det uansett taes jevnlige prøver under oppholdet. En slik utredning krever ofte noen måneder på heldøgnsopphold. Her kan du lese om ett slikt tilbud.

Hvis du har grunn til å bestride påstanden om blandingsmisbruk, så har du juridiske rettigheter og kan eventuelt velge å bruke advokat. Har du ikke råd til advokat så kan du kontakte gatejuristen. Det kan ta litt tid, men det er ofte bedre å gjøre noe istedenfor å bare føle på avmakten. Dessverre er det ikke alltid samsvar mellom helsemyndighetenes avgjørelser og den berørte sin rettferdighetsopplevelse.