Langvarig hasjbruk..

Har røyket 3-4 g hasj daglig i ca 13 år, men må nå slutte midlertidig da min økonomi ikke strekker til.
Hadde et års pause når jeg gikk på urinprøver for 3-4 år siden, for og få tilbake førerkort og husker det som det verste året i mitt liv.
Jeg klarer virkelig ikke forstå hvordan folk kan nyte livet uten rus… Mange sier at etter noen uker/måneder uten, så vil disse tankene forandre seg, men jeg har erfart at dette ikke er tilfellet.
Etter over 12 måneder på urinprøver hadde jeg det verre enn noen gang.
Uten rusen er absolutt alt kjedelig, og jeg finner ikke glede eller nytte i noe av det jeg gjør.
Noen nevnte at jeg skulle gi meg selv rusfrie belønninger, men dette høres ærlig talt helt latterlig ut for meg! Det er jo ingenting jeg nyter uten rus, selv etter et år uten.
Trenger ikke nødvendigvis være hasj, men noen type rus MÅ jeg ha, hvis ikke er alt kjedelig, deprimerende, og uutholdelig.

Har gått til behandling hos lege, dps, ruskonsulent osv lenge, men det har gjort alt verre. Var så dumt at jeg innrømte hasjbruken min til psykologen, så nå mister jeg antakelig førerkortet også.

Finnes det virkelig noe gøy/givende uten rus, så har jeg tilgode og finne det. Det året jeg var uten rus, tror jeg oppriktig ikke jeg smilte en eneste gang på hele året.

Dersom økonomien ikke løser seg opp snart, og jeg kan ruse meg igjen har jeg bestemt meg for og ta selvmord. Orker ikke mer tull etter over 10 år i nav, uten og komme noen vei. Lever forøvrig på sosialen nå, og bor i en gammel slitt campingvogn, og har ikke råd til det jeg trenger av klær, hygiene artikler, og mat.
God livskvalitet kan du si…
Psykologen stoler jeg ikke på i det hele tatt lenger, anbefaler alle og holde seg langt unna dem. Helsevesenet har ikke taushetsplikt for fem flate øre! Hvertfall ikke der det faktisk betyr noe.
Jeg HATER helsevesenet i Norge og skulle aldri bedt dem om hjelp!

Har skrevet et brev til media hvor jeg forklarer hvorfor jeg tok selvmord, og hvem som har hovedansvaret (nav, helsevesenet, og politiet). Håper jo at det da med min død, kan bli satt fokus på maktmisbruket til politi og helsevesen, slik at folk kan få hjelpen de trenger, og ikke tvang, nedverdigelse og umyndigjøring.
Har satt dato for når jeg avslutter ting (7 mai), og gjort klart alt, så hvis ting er like ille om et par måneder er jeg ferdig.
Gass er nok den minst smertefulle måten.

Jeg vil heller leve som ruset, ha det greit, og nyte livet til en viss grad, enn og hate livet, alle menneskene i det, og ikke minst den følelsen av at alt i a4 livet er en bortkastet vei til alderdommen…

Ble kanskje mer utblåsning enn spørsmål dette her, men måtte få ut litt, selv om alt dette også er skrevet i brevet til VG, Dagbladet osv.
Skriver til dere egentlig bare for og holde ut frem til Mai, og ikke gjøre det nå.
Er en liten sjanse for at nav skulle sette meg på aap, så da kanskje jeg klarer meg litt lenger..

Mann, 27 år fra Vestfold

RUStelefonen svarer:

For å ta det siste først: vi er enig når du sier at dette ikke egentlig er et spørsmål, men snarere en utblåsing over en situasjon som vi godt forstår at føles krevende og uutholdelig for deg. Vårt svar til deg blir derfor en mer generell betraktning over det du skriver, framfor et spesifikt svar på spesifikke spørsmål. Så får det være opp til deg å vurdere hvorvidt du er enig i det vi skriver eller ikke, og hvorvidt det er noe du ønsker å ta med deg videre eller ikke.

Din setning «jeg klarer virkelig ikke forstå hvordan folk kan nyte livet uten rus» er et godt utgangspunkt. Vi har ingen ambisjoner om å prøve å overbevise deg om at et rusfritt liv er det beste livet. Folk er forskjellige, og har ulike holdninger og erfaringer. Du har dine holdninger og erfaringer, og hvis vi skulle fortalt deg at disse var «feil», ville nok dette oppleves som ganske provoserende og fjernt for din del. Generelt erfarer vi riktignok at det i mange tilfeller er riktig som flere sier, at tankene vil forandre seg noen uker/måneder uten rus – men vi kan likevel ikke si at dette gjelder for alle. Vi mener oppriktig at alle har potensiale til å oppleve et rusfritt liv som positivt og meningsfylt – kanskje vil det ta flere år med rusfrihet før du selv kommer til en tilsvarende slutning – men dette er noe du kan være en bedre dommer for enn hva vi kan.

Ikke misforstå oss – når vi snakker om hvorvidt vi synes at din fremtid bør være rusfri eller ikke, er dette med forbehold om de selvmordsplanene du nevner. For å sette det helt på spissen (og si det litt banalt), tenker vi altså at det er bedre at du røyker hasj, enn at du tar livet ditt. Selvsagt ville det vært enda bedre om hjelpeapparatet fungerte helt feilfritt for deg, og at alle dine problemer ble løst – men dette er dessverre altså ikke den realiteten du beskriver. Uansett tenker vi at det kanskje ikke er rus som er ditt primære problem, men snarere andre, underliggende psykiske og/eller sosiale utfordringer. Det er helt normalt å oppleve det rusfrie livet som «kjedelig, deprimerende, og uutholdelig» etter å ha brukt rusmidler i lang tid – men dette kan også være et tegn på at det ligger noen psykiske og følelsesmessige utfordringer i deg som må jobbes grundig med. Hvorvidt rusbruken bidrar til å hjelpe på, eller derimot opprettholde eller kanskje også forverre de underliggende problemene, er vanskelig for oss å si noe om. Sannsynligvis opplever du rusbruken som en løsning på dine problemer, fremfor som et problem i seg selv. Vår oppfordring til deg blir derfor at du fortsetter din behandling i helsevesenet – selv om du er kritisk til dette – og at du vektlegger disse psykologiske og sosiale faktorene, fremfor rusbruken – både i behandling, og for din egen del. Snakk med din psykolog om de selvmordstankene du har, og husk at alle andre løsninger enn selvmord er en bedre løsning enn selvmord – uansett hva de måtte innebære.