Bekymret søster

Hei. Min søster som er 50 år, har i alle år drukket mye. (Som jeg synes) Hun er ikke enig i at hun har et problem, men hun sitter ofte alene og drikker. Og hun klarer aldri å ta 1 eller 2 glass vin, og gi seg for kvelden. Hun må ha vin hver helg, og har alltid unnskyldninger for å drikke. At hun må senke skuldrene, eller slappe av, eller at det er lettere å snakke med folk. Hun blir alltid høyrøstet og lite hyggelig å være sammen med. (Våre foreldre hadde store alkoholproblemer begge to. Og vår mor døde nylig som følge av alkoholskader kun 71 år gammel). Jeg tok opp med min søster nå i helgen at hun bør søke hjelp, men det ender bare med at hun blir uvenner med meg, og ikke vil snakke med meg på en stund. Jeg spurte henne forresten om hun noen gang hadde vært i en eller annen sammenkomst, og valgt å kjøre, altså ikke drikke. Men det svarte hun at det hadde hun aldri gjort. Hun synes helgene er helt bortkastet dersom hun ikke får drikke alkohol. Så hun er i alle fall ikke motivert for å kutte ut alkoholen. Er det noe jeg kan gjøre?

Kvinne, 51 år fra Vestfold

RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at dette er en vanskelig situasjon for deg. Du synes at søsteren din drikker for mye, og du lurer på om det er noe du kan gjøre med det.

Det er dessverre ikke enkelt å hjelpe en som ikke vil innrømme å ha et problem, og som ikke vil ha hjelp. Hjelpeapparatet er i stor grad bygget rundt prinsippet om at hjelpetrengende selv skal ta kontakt og be om hjelp. Som pårørende til en alkoholavhengig er det ikke så mye annet å gjøre enn å snakke med, oppmuntre til behandling og sette grenser for hva en selv klarer å leve med.

Vi tenker at du kanskje kan forsøke en prat til med søsteren din. Ta opp dine bekymringer og fortell han hva du har sett og opplevd. La henne få snakke uten avbrytelser, og forsøk å ikke være befalende eller klandrende. Om hun innser problemet og ønsker å søke hjelp, er det fastlegen hun må ta kontakt med i første omgang. Hvis hun ikke synes hun har noe problem er det ikke mer du kan gjøre annet enn å være der for henne hvis hun etterhvert føler at hun trenger hjelp likevel.