Er dette et alvorlig problem?

Hei.
Jeg er 22 år gammel og bor nå i Oslo.
For ca et år siden var første gang jeg prøvde kokain og mdma. Har røyket marijuana i mange år og har aldri sett på det som hverken narkotika eller noe form for misbruk, selv om det har vært en daglig greie i 4-5 år. Hatt et «fint» forhold til det og har aldri følt meg avhengig.
Uansett. Etter jeg flyttet hit har det blitt mer og mer festing. Hver eneste uke i snart et år har jeg festet gjennomsnittlig 4 ganger i uken+-. Det er alltid noe som skjer og jeg har nesten blitt livredd for å gå glipp av noe. Vi fester hele natten og gjerne til langt ut på dagen. Senest igår avsluttet vi nachet rundt kl 16. Like vanlig som alkohol, sniffer vi også kokain. Ca 1-2 gram _hver iløpet av kvelden. Jeg tar mdma 1 gang i måneden ca. Extacy, GHB og rivotril går det også mye av. Og noen kvelder kan vi blande alt iløpet av timene vi fester.
Hukommelsen min har jeg og alle jeg omgås merket at det har blitt noe ordentlig galt med, jeg føler også ordforrådet mitt blir dårligere og dårligere. Jeg har vansker med å uttale ord, og å formulere setninger – særlig når jeg er ruset. Jeg har nesten aldri matlyst, innsiden av munnen min/tungen er alltid sår og vond. Smakssansen min er svekket? Jeg har ikke oversikt over dagene lenger for det spiller ingen rolle om det er tirsdag eller lørdag. Døgnrytmen min er helt tullete, jeg kan holde meg våken i 1-2 døgn fordi jeg absolutt ikke får sove. Da blir jeg ihvertfall surrete med dagene. Har vi ikke marijuana eller hasj hjemme blir jeg stresset, og jeg snakker med dealerne mine daglig omtrent fordi jeg alltid spør etter mer. Jeg har ofte angst pga mye hukommelsestap, føler meg helt tom og likegyldig. Problemet mitt nå er at jeg ikke ser på dette som et problem. Når jeg leser gjennom hva jeg har skrevet her nå så føler jeg meg dum som ikke ser det selv, men for meg og de aller fleste vennene mine er dette helt «normalt». Alle balanserer det fint med jobb/skole, vi er oppegående og sosiale. Når jeg selv er på jobb så «glemmer» jeg dette livet og alt føles helt fint og normalt, samme når jeg er hjemme hos foreldrene mine – alt føles helt fint. Jeg forstår at jeg ikke kan leve som dette for alltid. Men når blir det et problem? Når er man avhengig? Jeg vet ikke når det blir farlig eller hvor mye skade som allerede er gjort?
Jeg har aldri følt at jeg MÅ ha noe, jeg tror ikke det er noe problem og brått slutte(?) så det er kanskje derfor jeg ikke ser problemet helt. Det har bare blitt en vane.
Kan man dra til legen og sjekke hele kroppen for eventuelle skader som kan ha skjedd pga alt dopet?

Hilsen ei som har skikkelig nedtur og ikke får sove(dealerne svarer ikke) søndag morgen kl 11.43 etter en hard natt. Det er foresten bare 5 timer til jeg skal på vors igjen før det blir skikkelig mdma-tur på konsert ikveld………

Kvinne, 22 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Det finnes ikke alltid klare grenser for når en situasjon passer inn i kategorien «et problem», og når den heller hører hjemme i kategorien «ikke et problem». Ofte kan dette handle om ulike synsvinkler, og som du sikkert er klar over, kan disse være ganske forskjellige fra hverandre.

Likevel er det enkelte faresignaler ved ditt bruksmønster, som det kanskje kan være greit å reflektere litt over. Du nevner en rekke problematiske symptomer og plager – disse er i seg selv bekymringsverdige – men hvor alvorlige de er, kommer kanskje først og fremst an på i hvor stor grad du føler at de går på bekostning av ditt velvære og din hverdag. Det som kanskje bekymrer oss mest, er utsagn som «har vi ikke marijuana eller hasj hjemme blir jeg stresset, og jeg snakker med dealerne mine daglig omtrent fordi jeg alltid spør etter mer». Denne typen holdninger kan gi grobunn for at ditt bruksmønster sklir ytterligere ut, hvor det på ingen måte er opplagt at «Jeg har aldri følt at jeg MÅ ha noe, jeg tror ikke det er noe problem og brått slutte». Det er ikke engang sikkert at dette er så opplagt allerede per i dag. Stoffer som kokain og Rivotril er potensielt svært vanedannende, og stoffer som alkohol, GHB og cannabis medfører også en viss risiko for avhengighet. I tillegg er det slik at det er fullt mulig å bli psykisk avhengig av rus generelt (har jeg ikke tilgang til et rusmiddel tar jeg et annet). Spørsmålet om «når er man avhengig?» kan besvares på ulike måter, men et veldig enkelt svar er at du er avhengig når du ikke klarer å slutte å ta det aktuelle stoffet, eller når du inntar det imot din egentlige vilje/bedre viten.

I tillegg vil vi også gjøre deg oppmerksom på at enkelte av disse stoffene medfører en ikke ubetydelig risiko for betydelige fysiske komplikasjoner ved høyt og/eller regelmessig forbuk. Dette gjelder kanskje særlig MDMA, GHB, kokain og alkohol. Ja, det er fullt mulig å be legen din om å få en helsesjekk – og husk at helsepersonell har taushetsplikt, også når det gjelder bruk av illegale rusmidler.

Vårt råd til deg blir derfor at du forsøker å reflektere litt mer rundt ditt eget forbruk – som du selv skriver, er det jo enkelte ting ved situasjonen som kan virke litt dumt, når man leser det svart på hvitt. Kanskje er det lurt å jobbe med å anerkjenne at du ikke må være med på alt som skjer – at det er helt greit å gå glipp av ting. Livet går videre, selv om du ikke er med på akkurat den festen, akkurat den konserten osv. Det er kun du som er ansvarlig for å ta vare på deg selv, og du er selv ansvarlig for å sette/følge de grensene som vil være til ditt beste – både per i dag, og på lang sikt. Hvor denne grensen går skal ikke vi bestemme for deg, men vær oppmerksom på at vi altså ser enkelte faresignaler ved ditt bruksmønster slik det er i dag.