En nær venn av meg drikker vær helg , og noen ganger 1 gang i uken Han er uføretrygdet pga angst og PTSD . Han benekter at han er alkoholiker , og bruker alkohol som medisin ( bruker ingenting mot angst) jeg opplever at han tåler mindre og mindre . Forrige lørdag drakk han 6 halvlitere Ringnes , og husket ingenting neste dag !! Er dette mulig , han drakk disse på 2,5 time , men likevell ?? Han forteller at dette skjer nesten vær gang han drikker , og da tenker jeg at han er veldig nær av å bli avhengi . Vi har også vert på endel hytteturer sammen dem siste 5 årene , det siste året opplever jeg også at han tisser på seg i søvne i fylla . Er dette vanlig , og hva bør jeg gjøre for å hjelpe ??

Kvinne, 39 år fra Telemark


RUStelefonen svarer:

Her var det flere problemstillinger på én gang; vi tar det i tur og orden.

Er dette mulig/vanlig?
Det korte svaret på dette er: ja. Dersom han drikker seks halvlitere over 2,5 timer vil han oppnå en forholdsvis høy promille, og mange vil følgelig oppleve vansker med å huske hele eller deler av kvelden. Problemer med inkontinens som følge av høye alkoholinntak er heller ikke helt uvanlig. Riktignok vil man ved et regelmessig alkoholkonsum utvikle en økt toleranse for alkohol, men man er ikke dermed immun mot alkoholens mulige bivirkninger.

Hva bør jeg gjøre for å hjelpe?
Svaret på dette spørsmålet kommer an på svaret på et annet spørsmål: ønsker han hjelp for sitt drikkemønster? Tenker han selv at han vil kutte ned/ut drikkingen, og at han trenger hjelp til dette?

Hvis svaret på dette spørsmålet er ja, bør du oppfordre ham til å kontakte det profesjonelle hjelpeapparatet og/eller en selvhjelpsgruppe. Det er viktig at han får hjelp fra noen profesjonelle, da rusbruk krever en del fagkompetanse for å håndtere best mulig. Som venn er det ikke din oppgave å «redde ham» fra hans alkoholbruk, men som hans venn kan du være en støtte for ham, motivere ham til å ta kontakt med helsepersonell, evt. tilby deg å bli med til en time med fastlegen hans o.l.

Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, er det dessverre ikke så mye mer du får gjort med denne situasjonen. Husk at han selv er ansvarlig for de valgene han tar og ikke tar, og det er viktig at du aksepterer dette, slik at du ikke sliter ut deg selv på hans vegne. I denne sammenhengen kan det være nyttig for deg å kontakte et Veiledningssenter for pårørende for råd og veiledning.

Hvis du er usikker på om svaret på dette spørsmålet er ja eller nei, bør du snakke med ham for å finne ut av dette. I så fall anbefaler vi at du gjør deg kjent med vår guide til bekymringssamtaler, samt vår guide til pårørende.