Kjæreste avhengig av Sobril

Hei . Samboeren min har vært avhengig av sobril i 14 år nå siden han var 20 år . Han bruker fra 50 til 75 mg hver dag . Han sliter med sosial angst og panikkangst . Han har også diabetes . Når han prøver og ikke ta sobril eller ikke har flere igjen så sover han nesten hele tiden og orker nesten ingenting , og ihvertfall ikke være sosial . Jeg har sagt at han må søke hjelp for dette og han vil, men han er veldig redd for abstinensene han kommer til å få har jeg skjønt. Vi har vært sammen 5 år nå og jeg har prøvd og hjelpe han hele tiden fordi jeg elsker han . Han skal begynne hos psykolog nå sier han men tror han trenger mer hjelp og behandling enn det . Hva kan jeg gjøre eller si for å få han til å tørre og nedtrappe og slutte med å ta sobril ?

Kvinne, 32 år fra Hedmark

RUStelefonen svarer:

Det er fint at han har deg og at du ønsker å støtte han gjennom en slutteprosess. Det er nok ikke noe konkret du kan gjøre eller si for at han skal slutte med Sobril, strengt tatt det er nok ikke det du sier eller gjør som er avgjørende for hva han bestemmer seg for. Det du som kjæreste kan gjøre er å forsøke å motivere han til å bruke hjelpeapparatet, og eventuelt å utfordre han litt på tankene han har rundt dette. Sannsynligvis er han veldig redd for å slutte – ikke bare på grunn av abstinensene, men fordi han faktisk bruker dette mot sin angst og er redd for at den skal bli verre ved å slutte. Å vite at Sobril er en dårlig langtidsbehandling av angst, kan være nyttig informasjon. Det kan faktisk ha motsatt effekt. Men angst er mulig å få hjelp til på andre måter; enten ved hjelp av terapi, gruppeterapi, eller eventuelt med andre typer medisiner som fungerer på andre måter enn Sobril og som ikke har samme avhengighetspotensiale. Dette er noe han muligens vet, men det kan jo være greit å snakke med han om det, og derigjennom motivere han til å åpne opp for andre løsninger enn den han har blitt vant til.

Likevel er det han må selv bestemme seg for å slutte med Sobril. Det er bra at han har en psykolog å gå til. Det kan være at de jobber med angsten hans og nedtrapping der? Kanskje du kan foreslå til han å bli med til psykologen hans en gang? Slik at dere får snakket sammen om situasjonen og du får luftet dine tanker rundt det hele.

Du kan jo også foreslå at han tar kontakt med Mental Helse Hedmark.  Det kan være en god begynnelse for han i å utfordre sin sosiale angst.