Siviling.

Til den det måtte angå.
Undertegnede lever et dobbeltliv. Grunnen er utmattelse. Så jeg har dessverre selvmedisinert meg med amfetamin og angstdempende midler. I tillegg til at dette styrer mitt anstrengte forhold til mat mye bedre. Dette har gått såpass langt at legen min tror jeg er bi-polar og ønsker og utrede meg nevro-psykologisk.

Antar svaret er å oppsøke proffesjonell hjelp. Men man BLIR dømt! Ønsker ikke å få rusmisbruk journalført. Og ikke den beste psykolog har kunnet hjelpe meg.

Finnes det noen lukkede private instutisjoner jeg kan hendvende meg til?

Eller andre gode råd? Jeg ser snart ingen annen vei enn selvmord.

Mvh
Egentlig en veldig snill jente.

Kvinne, 34 år fra Buskerud

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en krevende situasjon, og vi har god forståelse for at dette oppleves som problematisk for deg. Når du bruker amfetamin og angstdempende midler for å veie opp for en utmattelse, vil du nok veldig raskt gå inn i en slags selvopprettholdende sirkel. Ditt fokus bør altså være på å bryte denne onde sirkelen. Vi kommer tilbake til dette.

Vi har litt vanskelig for å forstå nøyaktig hva du etterlyser fra hjelpeapparatet her. Hva mener du med at man blir dømt? Hvis du tenker at du vil dømmes for lovbrudd for bruk av illegale rusmidler dersom du tar kontakt med det profesjonelle rushjelpeapparatet, så er dette ikke tilfelle – hverken hva angår offentlige eller private institusjoner. Du kan riktignok risikere å få førerkortet midlertidig inndratt, men her er det heller ingen forskjell på det offentlige og det private hjelpeapparatet. Og videre, når du sier at den beste psykolog ikke har kunnet hjelpe deg, hva tenker du da at et privat tiltak skal kunne tilby deg?

Ikke misforstå oss – vi tenker at du absolutt bør oppsøke hjelp for dine problemer, og at du bør oppsøke den type hjelp du tenker vil passe best for deg. Vi er dessverre ikke i posisjon til å anbefale ett privat tiltak fremfor et annet, men du kan jo lete litt rundt på nettet, og se om du finner noe som kan fungere for deg. Ja, disse finnes. Men først og fremst vil vi anbefale at du legger fra deg tanken om å «bli dømt» i det offentlige hjelpeapparatet, og heller tar kontakt for å få den hjelpen du har behov for. Dette er tross alt det viktigste. Se vår artikkel Hvordan få hjelp, for en innføring i hvordan hjelpeapparatet fungerer.

Dersom det likevel ikke er aktuelt for deg å kontakte et hjelpeapparat – offentlig eller privat – må du benytte deg av konkret planlegging, tid og viljestyrke for å bryte den sirkelen du er inne i. Sett deg langsiktige mål, og planlegg hvordan du kan ankomme dette målet via ett trinn om gangen. Det kan være av stor betydning å støtte seg på venner/familie du stoler på i denne prosessen, men unngå å «legge ansvaret» over på disse. Dersom du ikke har åpnet deg for noen om ditt dobbeltliv, kan det være en god begynnelse å snakke om dette med én eller to personer du står nært. Forsøk også å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre når det gjelder livet du lever per i dag, sammenlignet med det livet du kan leve i fremtiden. Sett også opp en konkret plan for nedtrapping, som du følger slavisk. Alt dette er både krevende og tidkrevende, men likevel helt nødvendig for at du skal kunne lykkes.

Til slutt vil vi nevne at det også finnes en rekke selvhjelpsgrupper – dette kan være veldig nyttig for deg. Et eksempel er NA, Anonyme Narkomane. Se også dette heftet fra Selvhjelp Norge, om ulike anonyme hjelpetilbud.