Har en samboer som drikker en del. Har et barn sammen. Han drikker 6-12 øl ca. 3 ganger i uken. De gangene han har drukket litt for mye er han veldig irritabel og den minste ting får han til å bli sur/sint.
Av og til blir han nesten sur pga ungen griner. Når han er tom for øl, ringer han rundt for å høre om noen andre har alkohol. Viss ingen har, legger han seg.
Vi krangler en god del når han har drukket. Og hver gang jeg nevner alkohol, at jeg ikke liker det. Så reiser han nesten på butikken på trass å kjøper øl. Vet ikke om det er for å såre meg eller bare for å vise at «han gjør som han vil». Jeg blir snart sprø.

Vil det som er best for barnet mitt. Og viss det er å ikke bo med han, så er det det som må til.

Kvinne, 26 år fra Vestfold


RUStelefonen svarer:

Dette er en vanskelig situasjon, og vi forstår godt at du blir bekymret og irritert. At han ikke tar hensyn til dine bekymringer, og faktisk motsetter seg det ved å drikke mer, er bekymringsverdig. Han er en del av en familie, og må innrette seg etter andre enn seg selv. Så vi synes absolutt du bør ta tak i dette, ikke minst av hensyn til barnet.

Vi får inntrykk av at du har tatt opp dette med han, men at han ikke klarer å/vil snakke om dette. Først og fremst vil vi anbefale deg å ikke ta opp problemdrikkingen hans når han drikker. Å diskutere med en ruset person er sjeldent konstruktivt, og sjansen for at han enten blir sint eller kommer med tomme lovnader, er større enn om han er edru. Når han blir full og kranglete, er det viktigste du kan gjøre, å skjerme barnet og deg selv fra han.

Du bør tenke over hva som er akseptabelt for deg og for barnet, for så og formidle det klart til han. Om det er å slutte helt å drikke eller å begrense det betraktelig, er opp til deg og hva du aksepterer, men rus og barn hører ikke sammen, så hans alkoholinntak bør ligge på null eller et minimum når han er sammen med sitt barn.

Deretter bør du kontakte familievernkontoret eller barnevernet for råd. Dit kan dere gå sammen for veiledning, eller du kan gå alene.

Du kan også kontakte Veiledningsenteret for pårørende og/eller ta kontakt med oss på telefon 08588 for å diskutere situasjonen din ytterligere.

Om han ikke ønsker hjelp eller å komme til en enighet med deg, er det viktig at du først og fremst tar hensyn til deg selv og barnet. Å flytte fra han kan da være en løsning.