Hei.
Jeg har en kompis som jeg har kjent en stund. Gikk med han fra 1-3 klasse, så hadde vi ikke så mye kontakt, men traff hverandre på videregående igjen, han gikk i klassen min i første klasse VGS, men droppe ut en periode og går nå om igjen.
Det ser ut som han sliter en del. jeg henger mye med ham på fritiden og han har fortalt meg ting om livet sitt som jeg tenker ikke er så bra. Han har slitt, kommet seg litt ut av det, også igjen kommet tilbake til å slite som han gjør nå.
Han var en person som var ganske imot alkohol og narkotika. Jeg selv drikker, og har røyket litt hasj, for meg er ikke dette et problem føler jeg, og jeg har gode venner som vet hvor grensa går, og hva man skal og ikke gjøre.
Det som er da, er at han kompisen min nå rett etter Nytt år, prøvde hasj blandet med alkohol for første gang, det syntes han var bra. Han snakket om at han skulle skaffe mer hasj, og jeg sa til ham at han burde roe ned litt og passe på hva han driver med, fordi disse greiene er jo ikke bra. Han hørte på det jeg sa og var enig.
Så fikk jeg vite at han hadde kjøpt 8 gram med hasj. Det er jo ganske mye, spesielt når han bare hadde gjort det en gang før. Jeg prøvde å snakke med ham og fortelle at han virkelig må roe ned nå, og høre på hva jeg sier. Han mente dette skulle holde en stund, men jeg sa til ham at det er jeg ikke så sikker på. Jeg hadde rett, han hadde brukt opp dette på 2 uker, delt med andre også, men mesteparten til seg selv.

Idag, 21 januar ringte han meg, og sa det hadde skjedd noe. Jeg ble nysgjerrig og spurte ham hva som hadde skjedd. Han fortalte meg at han var med noen venner på tbanen, og plutselig besvimte, og ligget på tbanen en stund før han våkna. Han sa han hadde røyka hasj, men jeg skjønte at det var noe annet, fordi sånt skjer ikke plutselig av hasj. Jeg snakket med ham, og han sa han hadde tatt morfin tabletter i tillegg til flere joints, hvor mange av hver vet jeg ikke.
Jeg ble ordentlig seriøs med ham og sa at han burde snakke med noen, fordi det han driver med nå er ekstremt farlig. Jeg sa ta en pause, kom tilbake til virkeligheten og tenk over hva du gjør. Han sa han skulle det, men 1 minutt senere sa han at han tenkte å ta en joint til, som da blir hans 3-4 idag i tillegg til morfin tabletter.
Jeg snakket med en av hans klassekamerater og fortalte dette. Vi tenkte å ta en prat med ham nå på mandag. Jeg tenker også å ta en tur til helsesøster og snakke med henne. Har dere noen råd til meg om dette her? Jeg begynner å bli ganske bekymret for han.
Takk

Mann, 17 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Vi er enig i det du sier – at den utviklingen som vennen din viser her, er bekymringsverdig. Det er riktig som du sier at rusbruk ofte handler om hvor grensa går, og det kan virke som om vennen din ikke har fastsatt noen slik grense, eller at han bevisst overstiger denne.

Nå er det slik at hva som vil skje videre, avhenger fullstendig av hva vennen din faktisk er villig til og ikke. Når du snakker med ham neste gang, er det nettopp dette du bør prøve å avklare – hva han faktisk vil og ikke vil, og hva han føler at du kan og ikke kan hjelpe ham med. Dersom han én dag skulle komme til den erkjennelsen at han faktisk trenger hjelp (noe han jo allerede kanskje gjør), er det greit å vite litt konkret om hvilke hjelpetilbud som finnes, og hvordan man går fram for å komme i kontakt med disse. Vi anbefaler at du leser vår artikkel om hvordan hjelpeappratet fungerer, og at du oppfordrer ham til å gjøre det samme. Dersom han oppsøker fastlegen sin og ber om henvisning til videre hjelp, kan det være en fordel å på forhånd tenke over hva slags hjelp han føler at han trenger. Kanskje trenger han først og fremst noen profesjonelle å snakke med om hvordan han har det, som f.eks. en psykolog. Et annet godt tilbud er en Helsestasjon for ungdom, der han kan henvende seg omkring det aller meste. Dersom vennen din også er mindreårig, kan det tenkes at han på denne måten også vil komme i kontakt med barnevernet, som på ulike måter kan hjelpe ham med hans situasjon.

Det er veldig bra at du er en såpass god venn for ham, og at du har gjentatte alvorssamtaler med ham. Det er også veldig bra at du ikke står alene om dette, men snakker med andre venner, helsesøster o.l. Men da er det også veldig viktig at du ikke blir sittende med en ansvarsfølelse ovenfor vennen din. Det er tross alt ham selv som tar de valgene han tar, og det er ham selv som er ansvarlig for sitt eget liv. Du har sagt tydelig ifra til ham om din bekymring, oppfordret ham til å kontakte hjelpeapparatet, og vist at du er der for ham dersom han trenger deg – disse tingene er helt i tråd med hva man kan og bør gjøre som pårørende, og det er urimelig å forvente at du skal kunne utrette noe mer enn dette. Denne hjelpen og støtten fra deg betyr nok allerede ganske mye for vennen din, og han er heldig som har deg som bryr deg om ham. Dette er noe du bør fortsette med, men altså innenfor en rimelig grense – dersom denne rimelige grensen stadig overstiges, må du vurdere om det er best for deg å kutte kontakt med ham, i hvert fall for en stund, slik at du ikke sliter ut deg selv på hans vegne.

Se også våre guider til pårørende – især «Venn som ruser seg«. Du kan også ta kontakt med Pårørendesenteret i Oslo for ytterligere råd og veiledning.