Alkoholisert, sint svigerfar skal bli bestefar

Hei. Jeg og min samboer har vært samboere i 5 år nå, og venter vårt første barn. En stor glede vi ser fram til, men det er jo også en del tanker rundt dette som gjør seg gjeldende. Min svigerfar blir bestefar for første gang, og jeg er veldig bekymra. Han har en fortid som i stor grad inkluderer sterke drikker og nå som han er sykemeldt og utenom arbeidslivet, blir tabletter også hyppig kombinert med alkohol. Det sier seg jo sjøl at dette ikke er noen god kombinasjon, og jeg er redd. Ikke bare på mine egne vegne- men for alles. Først og fremst på hans. At hans psykiske helse blir dårligere og dårligere resulterer i aggresjon og depresjoner som han lar familien unngjelde for. Vi var der for å levere julegaver nå før jul, og stemninga var mildt sagt amper. Under hele oppholdet hadde han kun henvendt seg til meg, så da han for nte gang snakket ut i luften (uten å se på noen), så svarte jeg jo på det han sa, slik normale folk vanligvis gjør. Da snudde han stolen rundt, så meg rett inn i øynene og skrek at jeg skulle holde kjeft og la sønnen hans svare for seg sjøl. Han var ikke full på det tidspunktet, han hadde kun tatt seg en kveldspils attått tablettene. For meg rant begeret litt over, men til tross for at det svartna for meg, så forholdt jeg meg rolig. Fortalte han at jeg ikke forstod at han hadde snakka til sønnen og ikke meg, og at en sånn oppførsel finner jeg meg faktisk ikke i. Så gikk jeg bare. Og det er ikke første gangen det har vært sånne episoder. Dette var bare ett eksempel. Jeg har ikke vært der i ettertid, og ikke prata med han. De andre som var tilstede går rundt og later som om ingenting har skjedd. Han skal jo bli bestefar, og mitt høyeste ønske er jo at barnet vårt og bestefar skal ha et sunt, normalt forhold. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få til det. Samboeren min sier bare at han har vært sånn hele livet, men at han forstår min frustrasjon. Han husker f.eks ikke en jul som ikke inkluderer fyll og krangling. Jeg merker veldig at jeg sliter med å skulle reise dit etter at ting har vært så turbulent, og fortelle han gladnyheten. Ikke vet jeg hvordan han vil reagere, og ikke vil jeg at noen flere skal utsettes for dette lenger. Han har jo så mange gode kvaliteter vi forsøker å fremheve og spille på, men vi kommer til kort. Jeg føler meg så hjelpesløs. Det frister å sette et ultimatum, og si at enten så skjerper du deg, eller så får du ikke ha kontakt med barnebarnet ditt, men jeg vet heller ikke om jeg er istand til det. For er det en ting han er veldig flink til, så er det å få folk til å føle at det er hos de problemene ligger, og ikke hos han. Jeg sitter fremdeles med dårlig samvittighet for det som skjedde når vi var der før jul, og tenker veldig mye på hvordan jeg kunne reagert annerledes. I tillegg så har jeg sjøl vokst opp uten kontakt med bestefaren min, fordi han og pappa ikke hadde det beste forholdet.. Det er ikke noen god følelse, og jeg har vært bitter for det lenge. Jeg unner ikke barnet mitt det samme, jeg vil jo ikke svartmale svigerfaren min heller. Håper det er no råd å få her, jeg begynner å bli litt desperat. På forhånd tusen takk! Hilsen engstelig førstegangsmamma.

Kvinne, 23 år fra Hedmark

RUStelefonen svarer:

Først og fremst, gratulerer med graviditeten!

Vi forstår at du bekymrer deg for dette og egentlig er det jo bra at du problematiserer det kommende forholdet mellom deres barn og dets bestefar. Vi forstår at du ønsker at de skal ha et sunt og godt forhold, men det er jo ikke alltid at det er mulig i realiteten. For at noen skal ha et godt forhold, må man kunne forvente et minimum av gjensidig oppførsel, respekt og stabilitet  – i hvert fall fra den voksne parten.  Vi vet ikke hva som var grunnene til at du ikke fikk ha kontakt med din bestefar, men å bruke barn som våpen (f.eks ved å nekte kontakt) i de voksnes konflikt er ikke riktig. Det er noe helt annet å skjerme barn fra personer som ikke er i stand til å ta vare på et barns beste. Slik vi forstår deg er det barnets beste du tenker på her, og ikke dine egne interesser.

Hensynet bør være hos barnet. Voksnes konflikter, negative adferd og dårlige uvaner, skal barn skjermes for. Klarer ikke de voksne det, er det de voksne som må ta ansvar og konsekvensene. Er du redd for at din svigerfar skal drikke foran, være aggressiv foran eller påvirke barnet ditt i noen som helst negativ forstand, har du plikt til å skjerme barnet fra det.

Kanskje det ikke er nødvendig å ta et standpunkt om dette allerede nå, men heller avvente og se an situasjonen litt. Men det er viktig at det alltid er en annen voksen til stede som kan ta barnet vekk om han ikke klarer å «oppføre seg». Dere bør også si til han at det ikke er ok å være beruset foran barnet deres. Om han ikke klarer det – har dere all rett til å begrense eller avslutte kontakten deres. Om han er truende eller aggressiv mot andre voksne foran barnet, er også det alvorlig og noe som vil gjøre barnet utrygt.

Det er viktig at du og din samboer har snakket om dette, og at din samboer er klar over ditt ståsted. Din samboer kan risikere å komme i en lojalitetskonflikt mellom deg og sin far, og det er derfor viktig at han får ta del i hva du tenker  og at dere kan bli enige om en tilnærming. Du kan ikke nekte din samboer å ha kontakt med sin far, men dere bør være klare på at felles fokus her er å ta vare på deres barns beste, og ikke svigerfar/fars interesse.

Lykke til videre både med svigerfar og med graviditet!