Skopalamin og lsa

Hei,
Fra jeg var i ung alder,ca 13år begynte jeg med alkohol og hasj.det utviklet seg raskt til en hobby der jeg bestemte meg for og prøve alt en gang.etter flere år med middler fant jeg ut at kroppen elsker psyladelika mer en noe annet.spesielt lsd,flein og dmt.de siste årene har jeg begynt og eksperimentere med frø man får i butikk. Har spesielt fått sansen for lsa & skopalamin (innholdstoffer) lurer egentlig på hvor farlig dette er og holde på med? Dødsrisiko? Evig psykiske problemer? Er det såpass skummelt at man eller burte gå og plukke seg et par sopp istedet? Er også tidligere alkoholiker og disse midlene hjalp så jeg ikke har rørt alkohol eller ^ulovlig^ rus siden..antabus hjalp lite siden jeg drakk uansett.rerapi/rehab gjorde ting bare være. Føler at jeg er inne i en evig syklus jeg ikke kommer meg ut av.

Mann, 30 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Her var det to ulike problemstillinger; «lurer egentlig på hvor farlig [skopolamin og LSA] er å holde på med», og «føler at jeg er inne i en evig syklus jeg ikke kommer meg ut av». Vi tar det i tur og orden.

Først og fremst vil vi påpeke at skopolamin og LSA er to ganske ulike stoffer. LSA er forholdsvis nært kjemisk beslektet med LSD, og risikoen for alvorlige problemer er omtrent like lav/høy for LSA som for LSD. LSA, dersom dette inntas i form av frø, kan riktignok ofte medføre kortvarig kvalme og magesmerter, etterfulgt av en rusvirkning som ofte karakteriseres som noe mildere, og noe mer sløvende, enn LSD. Dette er du kanskje kjent med allerede.

Når det gjelder skopolamin, er saken litt annerledes. Du bør selvsagt være forsiktig med alle typer rusmidler, men skopolamin tilhører de stoffene som kanskje krever ekstra varsomhet. Rusvirkningen av skopolamin er ikke kun hallusinogen, men også såkalt delirisk, særlig ved høye doser. Dette innebærer at mange opplever ganske realistiske hallusinasjoner og vrangforestillinger i skopolamin-rus, og vil ofte ha vanskeligheter med å redegjøre for hele eller deler av rusopplevelsen – både i aktiv ruspåvirkning, og i ettertiden. Dette vil kunne medføre en risiko for å havne i potensielt farlige situasjoner. Risikoen for dette er selvsagt størst ved høyere doser, men ettersom skopolamin normalt inntas i form av frø, kan det være vanskelig å finne en korrekt og forsvarlig dosering, da styrkegraden vil variere fra frø til frø. Hjertestans kan også inntreffe ved høye doser. Så, når du spør om det er bedre å plukke deg noen sopp istedenfor å bruke skopolamin, er kanskje ikke dette en helt urimelig tanke – selvsagt forutsatt at du vet hva du gjør når du plukker sopp. Dette er riktignok en vurdering du selv må ta. Du kan lese mer om skopolamin på våre faktasider om Datura/Engletrompet/Piggeple.

Så til den andre problemstillingen din. Det er godt å høre at alkohol og øvrige rusmidler er et tilbakelagt kapittel for deg. Likevel er det jo problematisk at du opplever din rusbruk som en evig syklus du ikke kommer deg ut av. Ettersom du allerede som 13-åring begynte med alkohol og hasj, vitner jo dette om at hele ditt voksne liv har vært preget av rusbruk. Vi opplever at når man begynner med rusmidler i såpass ung alder, vil dette i mange tilfeller handle om psykiske vansker, problemer i hjemmet og/eller i oppveksten. Dette kan f.eks. handle om utrygge omgivelser, traumatiske hendelser, påfølgende psykiske problemer og lignende. I utgangspunktet vil vi anbefale terapi for å komme til bunns i denne typen problemer, hvor du kan kontakte legen din og be om henvisning til en psykolog – ikke for å snakke om dine rusproblemer, men for å snakke om disse eventuelle bakenforliggende tingene.

Men, du sier selv at terapi kun har gjort ting verre for deg. Nå vet ikke vi hva slags terapi dette dreier seg om – men dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen i forrige avsnitt, og ikke føler at du tidligere har tatt tak i problemer som krever å tas tak i, kan du vurdere om du nå skal gi en slik terapi et forsøk. Dersom du derimot ikke ønsker å ta imot noen form for terapi, er du nødt til å finne noen nye strategier for å mestre livet ditt på egenhånd. Ofte handler rusbruk simpelthen nettopp om et vanemønster som er innarbeidet over lang tid, og du bør ha som målsetting å bryte dette vanemønsteret. For eksempel kan du tenke i retning miljøforandring. Finnes det noen ting i livet ditt som du mangler i dag, men som du skulle ønske at du hadde? Er dette noe som i så fall er mulig for deg å oppnå, og hvordan kan du gå fram for å realisere dette? Forsøk å legge strategier som på sikt endrer hverdagen din til det bedre, og forhåpentligvis vil du også se at rus-vanemønstret ditt endres. Hallusinogener kan ha en terapeutisk virkning for noen – dette har jo utvilsomt vært tilfelle for din del – men denne effekten kan ofte avta etter et visst antall rusopplevelser. Etter x antall hallusinogene rusopplevelser har du kanskje hentet alt som er mulig å hente fra slike rusmidler, noe som jo gir deg en konkret grunn til å gå videre? Forsøk heller å ta med deg hva enn du har lært av slike rusmidler inn i en ny hverdag, fremfor å søke deg dypere og dypere inn i psykedeliaen – og på den måten kanskje også dypere og dypere bort ifra ditt virkelige liv. På denne måten kan din bruk av hallusinogener tjene som et lærerikt, men tilbakelagt kapittel, fremfor en uavbrutt syklus du ikke finner veien ut av. Og da gjelder det altså å finne en ny og bedre hverdag som en erstatning, fremfor å fylle eventuelle tomrom med alkohol og andre rusmidler.