Rus

Hei. Jeg er en 16 år gammel jente som har hatt en tøff ungdomstid. Broren min begynte med narkotika og fikk hjelp, men startet igjen, fikk hjelp igjen og startet igjen og dette har skjedd 3 eller 4 ganger. Akkurat nå er han rusfri. Dette har vært veldig tøft for meg som lillesøster. Se han kjæfte på foreldrene mine, være voldelig mot meg, kjæfte på meg, halliusinere osv.

I tillegg har jeg snakket lite om problemene mine, som gjør at jeg snart eksploderer. Tenker veldig mye, og sover lite. En liten periode drakk jeg før skoleklokken ringte, sånn at jeg kom brisen til timene slik at jeg skulle slutte å føle meg nedenfor, deprimert og sliten.

Jeg føler at uansett hvor mye jeg sover, er det aldri nok. Jeg gråter meg til søvn, og hver eneste morning tenker jeg at jeg kunne sovd flere dager i strekk.

Siden ting er blitt bedre nå, så snakker jeg ikke så mye med mamma og pappa om dette. Jeg liker ikke å snakke med de om slike problemer, og heller ikke med helsesøster.

Siden jeg har vært så lenge nedenfor osv så er jeg lei av å føle at alt er min feil. Jeg ønsker å gi litt mer faen i regler, og har selv fått fristelsen av narkotika, men har aldri prøvd, for jeg vet hvor farlig det er. Men jeg savner det ekstra «rushet» i hverdagen min,
Jeg trenger hjelp, men vet ikke hvordan.

Kvinne, 16 år fra Sogn og Fjordane

---

RUStelefonen svarer:

Dette virker som en krevende situasjon for deg. Det å være pårørende til noen med et alvorlig rusproblem kan være krevende, på mange ulike måter. At dette har gått ut over deg, og preget deg, er helt naturlig. Nå er det viktig at du tar vare på deg selv, og at du har fokus på hva som er til ditt eget beste. Det kan være lett å falle for den fristelsen som rusmidler tilbyr, men vi håper at du vil klare å stå imot dette. Når du nå har sett på nært hold hva rusmisbruk kan gjøre med en person, har du god grunn til å avstå fra dette, nå og i fremtiden.

Heldigvis finnes det noen som du kan snakke med om dette, ikke bare dine foreldre – men profesjonelle som har god kompetanse, og god erfaring med slike situasjoner. Vi anbefaler at du benytter deg av denne typen hjelpetilbud – det er viktig at du snakker med noen om dette. Ett slikt tilbud er NKS Veiledningssenter for pårørende. Her kan du få god veiledning for hvordan du skal håndtere denne situasjonen for din egen del. Du kan også kontakte PårørendeSenteret.

Du sier at du ikke liker å snakke med helsesøster om dette. Vi tenker at dette nok ville vært bra for deg å gjøre, men du får bestemme dette selv. Alternativt kan du ta kontakt med din nærmeste helsestasjon for ungdom (bruk søkemotor i høyre hjørne), eller du kan snakke med fastlegen din, som evt. kan henvise deg til et egnet hjelpetilbud (ettersom du har fylt 16 år, har legen taushetsplikt ovenfor dine foreldre). Det viktigste er altså uansett at du snakker med noen, og at du tør å åpne deg for noen som faktisk kan hjelpe deg – hvis du ikke gjør dette, blir det jo ganske vanskelig for fagfolk å vite hvordan de kan hjelpe deg på best mulig måte. Det er jo veldig leit hvis de valgene som broren din har tatt skal ødelegge mye for deg; derfor er det viktig at du tar vare på deg selv, og at du strekker ut en hånd til det hjelpeapparatet som finnes rundt deg.