Narkoman venn

Jeg har en bestevenn som har nådd ett punkt hvor han ikke er seg selv eller innser selv hvor stort problem han. Fornektelse er vel riktig i denne sammenhengen. Det går utover arbeid (hvor han har mye ansvar), venner, famlile og seg selv ikke minst! arbeidsplassen tar det ikke seriøst nok, vi som venner kommer ikke igjennom i det heletatt. det går nå utover økonomi, helse og all fornuft. stoffe som brukes er kokain! jeg er villig til og miste han som venn for en lang periode om det redder livet hans. når ikke jobb eller familer ser det? eller vil se det? hva skal vi som venner gjøre? eneste utvei her er konsekvens! enten av politi som tar han kjørende beruset i firma bil eller at familie blir fortalt på en ordentlig måte hva som foregår bak ryggen dem. og som nevnt tidligere, jeg tar gjerne en for laget her! vil heller ha en uvenn resten av livet enn at jeg må besøke en gravstein… Jeg trenger virkelig råd, hjelpemidler eller andre ting fra deres siden som kan hjelpe min bestevenn, sønn og barnebarn .
Mann, 31 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Takk for spørsmålet ditt, som vi har redigert noe for å ivareta din anonymitet. Situasjonen du beskriver er ikke uvanlig for hvordan mange pårørende til rusavhengige har det. En sterk opplevelse av hjelpeløshet og fortvilelse over at en person de bryr seg om både, skader sitt eget liv, og fornekter at det skjer. Slik du beskriver situasjonen virker det som om du, og andre, har konfrontert han med situasjonen uten at det hjelper. Har du/dere derimot ikke snakket ordentlig med han om deres bekymringen, bør du/dere gjøre det. Be om en samtale med han, finn et rolig sted hvor dere kan ta en samtale uten å bli forstyrret, og fortell han hvorfor og hva som bekymrer. Vedlagt legger vi ved forslag fra vår hjemmeside om hvordan en slik samtale kan planlegges og gjennomføres. Under samtalen kan det jo nevnes at dere også er bekymret for at han kjører bil i beruset tilstand. Fordi det utgjør en fare for andre menneskers liv og helse vil du/dere anmelde det til politiet hvis det skjer igjen. Uansett om dere gjennomfører en samtale med han eller ikke, bør han gjøres oppmerksom på at dette er noe som kommer til å skje.

Hvis han, etter at du/dere har hatt en samtale med han, fortsatt ikke vil gjøre noe med problemet, er det lite dere kan gjøre. Han er voksen, han gjør sine valg og må ta ansvar for det han gjør, som alle andre. Det dere kan gjøre er å ha forståelse for at det er mange som blir avhengig, men det er også mange som kommer seg ut av det, og det vil du/dere støtte han i. Velger han å gjøre noe med rusproblemet og trenger hjelp, kan han få det ved å kontakte sin fastlege.