Hei, god dag!:)

Noen tips av noe slag for en som er bekymret over manglende motivasjon?

Både for å slutte med rus, samt å «få meg et liv»; gjøre alle de vanlige tingene i livet, jobb 9-16 eller sånt.. frister veldig lite å ta fatt på det løpet med de jagene etter andre goder (eks. materielle, forbrukervarer, det nyeste hippe .. ) som tydeligvis aldri slutter. Vanskelig å forestille meg at jeg noen gang skal kunne opprettholde motivasjon til noe vanlig liv noen gang…. lite lyst… vet ikke om jeg bare er lat, dum eller det evt. kan være noe annet.

For øvrig bruker jeg periodevis amfetamin og heroin, samt benzodiazepiner. Pleier å injisere H & A, men kun enkelte typer benzodiazepiner (ex. Flunitrazepam/Rohypnol), injiserer sjeldent piller. Ikke alltid jeg sette alt på en gang, men.. helst, og relativt ofte. Foretrekker amfetamin…

vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. tenkt på i alt for mange år nå… «snart» — ting som aldri skjer, og ting som blir utsatt inn i evigheten, uønskede plager der og da eller ei, det meste er forbi nå, for sent.
Tiden går fort ..
Er redd for at jeg våkner på et gamlehjem og har blitt 80 år sånn «plutselig», og bare har minner om ting, da mulig noe mer angrende. Slik tiden går… plutselig er det tid for , som blir utsatt.. «snart»,»etterpå», «i morgen», » … «, etc . . . . .

Parallelt blir alt vanskeligere og vanskeligere. Langt mer slit og risiko for en mulighet til forbedring i distansen..
Vet ikke om jeg noen gang ‘gidder’ å presse på, leve det vanlige livet med alt det medfører, og opprettholde en slik livsstil som de fleste andre.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si….. mange som har mye nedsettende å si, ofte som svar når jeg tar opp noe av dette..
– Beklager at jeg ble født; jeg har ikke spurt om dette, det var ikke noe jeg ville ei heller bestemte?
huff. akkurat som om det hjelper.. vi er nå alle stuck her for nå uansett.
På mange måter føler jeg meg veldig heldig, for eksempel ved sammenligning med andre jeg treffer på gata i Oslo. Mye… «spesielle» greier, og triste greier. Hele tiden, overalt. Jeg er kanskje bare dum, som til tross for mangel på hemmende problemer fortsatt ikke «klarer», mangler motivasjon til forbedring/endring .. jeg vet ikke, og evt. hvor mye jeg skal la det påvirke meg.

Jeg har begynt å ignorere hva andre kaller meg, som oftest. Ikke ta meg nær over eller tenke særlig på, i hvert fall. Siste året også mtp. rus-bruk, sitter uten problem i åpen park, på en tilfeldig benk i Oslo osv. og injiserer sammen med andre, mens skoleklasser jogger forbi i gymtimen deres. De må synes vi er avskum, og tragiske tapte skjebner.. ha ha . . heh. oh well-fkem!:P

Tar en dag om gangen.. lever fortsatt. Ingen kronisk intense smerter eller andre plager, ikke er jeg hjemløs, og ikke sulter jeg. Har det ganske bra jeg, synes jeg selv. Alt av mulig endring virker…. lite fristende! Kanskje jeg bare er litt bortskjemt her, tihi..

Utsikter til narkotika og gode tider holden humøret oppe.
Håper det varer. El evt. når plagene kommer, at noe av kunnskapen jeg har tilegnet meg kan sørge for en lettere fullendelse, om el. når jeg skulle føle det passende. Jeg er ikke suicidal, langt ifra (mener jeg), men liker å ha slik kontroll og leke med tanken av og til. Styre eget liv når det teller som mest.

Uansett. Vet ikke om el. når det evt. skjer, og ikke noe jeg vil tenke mye på, før den tiden kommer. Ser ting kanskje litt kortsiktet.. men det er kanskje ikke en så gal livsregel, vel; grip dagen, nyt Nuet, og mens det varer.. «bekymringer er for i morgen».. ?
jaja..

Takk.

Håper alt går bra hos dere, og evt. andre som leser.. beklager mye tekst. Usikker på hva som evt. var av relevante spm.
Hvis av betydning kan jeg opplyse om at har injisert amfetamin (pasta..who knows!) nylig, tatt 2mg Clonazepam («Rivotril»), samt sannsynlig svak effekt fra Heroin som henger igjen.
Åh, kanskje ubetydelig, men jeg blir så kvalm, klør og sånt av og til, så alt for plagsomt ved bruk av større doser heroin, så det er noe jeg også er vant med å ta sammen med amf & h; første-generasjons anti-histaminer, i mitt tilfelle Postafen (25mg Meclozin HCL.) som selges reseptfritt, og heldigvis undertrykker det meste av kvalme, kløe og den slags.

For å være helt ærlig er jeg ingen stor fan av Heroin, og ville nok ikke bruk det uten allergi-medisinen (anti-histamin -medisinen: «Postafen» denne gangen.).
Amfetamin derimot… kunne jeg også klart meg uten, inkludert injisering, hadde jeg bare hatt tilgang til D-Methamphetamine HCL. som jeg nærmest forguder, og har erfart er langt langt bedre enn alt annet, etter min mening. Da røyket («vaped»). Dessverre er røykbar krystall-form av Metamf. nær ikke-eksisterende i Norge, og speeden her er dyr og dårlig, og jeg har lite penger. Så.. det får bli med sprøyter og noe risikabel adferd isteden, da, for nå i hvert fall.

Jeg burde nok slutte her. Beklager mye tekst.. skyld på amfetaminen. Hvis jeg virker dum, rar, usammenhengende eller sånt, la oss skylde på søvnløsheten.
Ganske nøyaktig, tror jeg.

Her et lite klipp & lim fra en beskjed jeg sendte en annen som hadde lignende beskrivelse av hvordan tiden fløy (ved røyking av d-metamf. hcl/krystall) jeg synes kunne passer her, og hjelpe til å beskrive et aspekt rundt min opplevelse av dette (jeg skrev på engelsk, til utenlandsk leser):

«o, its midnight again already, is it.. whew! time flies! whatev …. [..]», «midnight again? can it be?!» , «midnight.. not sure if slept lately?..Don’t think so..what day is it.Hm,visuals are coming on strong.. . .»,
«o shit, is it saturday again,already..really??» …, «.. again?! what the.. hm » .., » :S … »

føler nesten for å beskrive transformasjonen gjennom årstidene på same måte..
mange ganger jeg tenker tilbake etter å ha gjenkjent situasjoner, ting, lukt lyd el.l. fra tidligere år, da spesielt tider som høytid rundt jul, og «uendelige» sommernetter; plutselig tenke på at jeg sist år tenkte på det samme–synes det var spesielt å tenke tilbake på tidligere år, hvor situasjonen var akkurat den samme. År etter år.. jeg tror de årene bakerst i hodet mitt nær ved å glemmes, gjerne godt kan glemmes nå. For mange repetitive år uten veldig spesielle hendelser, tror jeg, som alle har flydd forbi skremmende fort. Jeg husker bare glimt her og der. Årene har gått, det er sikkert og visst..

Jeg håper at jeg en dag kan få muligheten til å åpne om slikt med flere andre, hvis krigen mot oss narkotika-brukere en dag ender. Jeg håper det blir i min livstid. Kanskje jeg utforsker noen nye muligheter som kommer med det.

For nå er jeg vettskremt av høye straffer, sanksjoner både her og der om jeg så vidt hinter til noe som beskriver hvordan jeg har levd det meste av livet til nå, under rus.. heh heh, kan se for meg arbeidsgiver vurdere CVer… jeg har nok ikke så gode odds akkurat..
Nei, tror ikke NAV er noe for meg, gitt. Aldri hatt jobb, tror ikke jeg kommer til å få motivasjon til noen gang heller.

Kanskje det ikke er så galt, heller? Hvis noe godt evt. kommer ut av dette, om etter min tid, om folk kan ta lærdom av hva som ikke gikk optimalt, kanskje gjøre noe annerledes (bedre?) for fremtiden. Kan håpe. Ellers må jeg skuffe med å si at jeg nok er hva de fleste som ikke kjenner meg personlig vil raskt avfeie som lap, taper, søppel, osv… Ja ja, jeg bryr meg ikke mye lenger.

Vet ikke hva jeg skal si.. unnskyld for at jeg er? Jeg spurte ikke om å være her, om å bli født. Allikevel blir det stilt krav til meg for alt mulig rart.. Jeg dyttes forover av grunnleggende menneskelig instinkt, drifter, følelser, ego, osv. som de fleste andre, vel. Noe som må kontrolleres mer enn andre ting, og noe som ikke kan kontrolleres.
– Jeg føler meg som en slave. men jeg lever bortskjemt som.. mulig bare konger i enkelte land ville hatt muligheten til. Sulter eller fryser ikke – for nå i hvert fall, og mulighetene i livet er det mange av enda.. men forblir nok også videre urørt.

Vet ikke helt hva jeg skal tenke. LIkegyldig? Glad? Trist?
– Prøver å ikke tenke for mye på «alt mulig», ettersom jeg personlig ofte ender opp med negative tankerekker, dvs. en slags depresjon, tror jeg. F
Hvis interessant, har aldri hatt kontakt med lege el.l. av noe slag. EI heller NAV el.l. offentlige tjenester siden jeg stoppet skole i alder av 16. Da for å lettere kunne fortsette daglig strev med eventuelt kjøp av litt hasj. Det var tider det! haha (høres kanskje ikke sånn ut, men:)

Shhh;)

jeg burde nok holde munn nå… denne dumme speeden får meg ofte til å snakke mer enn jeg burde, tror jeg. Sorry hvis litt overdrevet mye, off-topic, elns ..

kjeder meg, igjen. Lurer på hva som kanskje evt. kan pirre motivasjonen til å ta noen første steg, og ikke bare det– men pushe forover for videregang , og opprettholde slik tenkemåte; kanskje en gang leve sunt, trene, få kjæreste, jobb, bil, vanlig liv…

selv om igjen, jeg er redd for usikkerhet rundt personlig antatt verdi av alt dette satt opp mot arbeid nødvendig for å nå det, og vet ikke helt om jeg ville vært i den situasjonen i dag, eller ville vart veldig lenge i så fall.

Ja ja ..

snipp snapp snute.

, 29 år fra Akershus


RUStelefonen svarer:

Takk for en lang og utfyllende beskrivelse av din situasjon og dine tanker om din livssituasjon. Slik vi oppfatter deg er du ambivalent i forhold til om du skal fortsette med ditt rusbruk eller gå over til et tryggere og mer normalt liv.  Du lurer på hva som kan pirre motivasjonen til å ta noen første steg. Motivasjon, og hva som fremmer motivasjon, er noe som diskuteres av biologer, psykologer, filosofer med mer. Men en ting er sikkert, bare du kan finne din motivasjon for å gjøre en forandring. For motivasjon er det som får oss mennesker i gang, den bestemmer innsats og utholdenhet.

Det virker jo som om du har et begynnende ønske om å leve sunt, trene, få kjæreste, jobb, bil etc.  Så der har du kanskje alt funnet din motivasjon. Hvis det er det du er motivert for er neste skritt å ta noen valg. Du kan jo spørre deg selv – «kan jeg oppnå de målene hvis jeg fortsetter og bruke rusmidler?» Er svaret nei er kanskje neste spørsmål om du klarer å slutte med rus selv, eller om du trenger hjelp? Trenger du hjelp kan du kontakte din fastlege eller ruskonsulent på Nav som kan søke deg inn på en behandling som passer deg. Vi legger ved en artikkel om «Nøkkelen til god motivasjon«, og ønsker deg lykke til!