Hei, jeg har en pappa som har brukt narkotika siden jeg var liten, og jeg har sliti mye med det. Jeg var hos pappa en liten periode tidligere i år. Men så fant mamma ut av han brukte ting og jeg følte meg ikke trygg når jeg var der, fordi han sa jo at han ikke hadde gjort det siden jeg var liten. Men siden han akkurat hadde funnet seg en ny kjæreste så var jeg redd for om han skulle begynne på ting igjen, og hvordan hun var osv fordi jeg kjente henne jo ikke…. hver gang jeg fant nye tabletter søkte jeg det opp hva det var fordi jeg var redd. Hver kveld når jeg la meg hørte jeg at de begynte å røyke inne med en gang jeg la meg, og på morgenen måtte jeg rydde opp før søstera mi så hvor rotete det var der. Jeg har hatt det så utrolig vanskelig, og for litt siden så skulle pappa komme hjem til oss for å snakke med oss om det, siden jeg ikke har sett han siden 28. mai i år, eller jo, jeg har veldig god kontakt med eksen til pappa, så jeg er der enda, siden jeg har vokst opp med hu, så er jeg der istedenfor å være hos pappa, sånn at jeg fortsatt får ha kontakt med søsknene mine. Når han var der i sommer så sa han at han hadde slutta, men mamma sier at jeg ikke får lov til å bort dit før han har levert rene prøver, og han vil ikke. Han nekter og dra til legen for å ta prøvene, og finner bare på masse dumme unnskyldninger. Han sa også til meg hva han hadde brukt. Når han var hos oss så skrek han ut at han brukte kokain, pepper, alt mulig egentlig…. Mamma tror at han fortsatt røyker hasj fordi forrige gang hun snakka med han, så gråt han på telefon, og spurte om han kunne få lov til å få ha meg igjen, men om han kunne røyke samtidig. Mamma sa selvfølgelig nei, og han sender meg hele tiden meldinger og nå sa jeg at han skulle stoppe. jeg har også blokkert han over alt, og skal kanskje bytte telefonnummer sånn at ikke ha får tak i meg. Er det fortsatt feil av meg å savne han?

Kvinne, 14 år fra Telemark


RUStelefonen svarer:

Vi forstår godt at dette er vanskelig for deg, og det er trist å høre alt du har måtte gå gjennom. Samtidig er det godt å høre at du har en god kontakt med eksen til pappa, og det høres også ut som om mamma er en trygghet for deg? Som du selv har opplevd, er det svært vanskelig å være barn til noen som ruser seg. Men at du ikke har kontakt med han, betyr jo ikke at alle bekymringer og følelser du har ovenfor din pappa, forsvinner. Det er ikke feil å savne han, det er en helt naturlig følelse du har. Man er ofte glad i sine foreldre selv om de har såpass store problemer at de ikke klarer å være gode foreldre. Din pappa er nok glad i deg også, men har store problemer med rusmidler. Vi forstår godt at mammaen din setter disse grensene, det gjør hun nok for å beskytte deg.

Hvis du synes det er vanskelig at han ringer deg eller sender deg mange meldinger, kan det jo være fornuftig å bytte telefonnr. Det viktigste er at du gjør det du føler er best for deg, og om det betyr å ikke ha kontakt med din far akkurat nå, så har vi stor forståelse for det. Det er ikke alltid så greit å forholde seg til foreldre som ruser seg, og barn skal ikke måtte ta hensyn til foreldres behov og følelser. Det er viktig å huske på at det er din far som er den voksne, og altså han som sitter med ansvaret for sine egne handlinger. Vi tenker også at det er viktig at du har noen voksne rundt deg, som du kan prate med om disse vanskelige tingene.

Du skal vite at du ikke er alene om å ha det slik du har det. Her kan du finne et hefte om barn som har foreldre som ruser seg.  Kanskje du kjenner deg igjen i noen av fortellingene, det kan være ganske godt. Vi anbefaler deg også å sjekke ut Barweb, som er et tilbud for barn av rusavhengige, hvor du kan møte andre i lignende situasjon og snakke/chatte med de.

Du er også velkommen til å kontakte oss på chat eller telefon, og du kan være helt anonym.