Hei,
Jeg har en venn som drikker hver helg og ofte skipper andre sammenkomster for å drikke isteden. Han har to vennegjenger hvorav den ene har en drikkekultur hvor det å drikke seg full hver helg er ok. Han drikker seg fra sans og samling, han husker ikke hva han gjorde eller hvem han har snakket med. De drar aldri ut, men sitter hjemme hos hverandre og drikker rett og slett kun for å bli fulle. Han kommer fra ei lita bygd, hvor drikkekulturen blant unge generelt er helt på tryne.
Jeg hører til den andre vennegjengen, og vi pleier også å ta oss en fest i ny og ne, men ikke på den måten. Det som bekymrer meg er at han ofte dropper andre sammenkomster for å drikke med samme gjengen. Nå sist så hadde vi en rolig filmkveld, hvor han midt under filmen bare dro for å drikke isteden. Skjønner ikke prioriteringene hans.
Til vanlig er han en ressurssterk og flott gutt, men han har ingen planer om å komme seg ut av bygda og se seg litt rundt. Han liker seg best hjemme sammen med de samme folka, og liker generelt ikke forandringer.
I det siste har dette problemet eskalert, og jeg har prøvd å snakke med han om det og diskret spurt om det er noen spesiell grunn til at han drikker så mye. Han snakker det alltid bort eller blir sint.
Jeg har en mistanke om at det er noen problemer hjemme som gjør at han oppfører seg slik, spesielt siden hans mor har hatt og fortsatt har rusproblemer(selv om dette har bedret seg de siste årene)
Jeg er bekymra og rådvill, trenger råd.

Kvinne, 23 år fra Nord-Trøndelag


RUStelefonen svarer:

Vi forstår at du føler deg litt rådvill i denne situasjonen. Nå er det jo slik at vennen din selv er ansvarlig for å velge hvilke miljøer han skal oppsøke. Dersom det stemmer at han «liker seg best hjemme sammen med de samme folka, og liker generelt ikke forandringer», skal det nok godt gjøres å overbevise ham til å endre levemåte. I beste fall kan dere håpe på at han gradvis vil vokse ifra dette, noe som nødvendigvis må skje i hans eget tempo. Det at han benekter eller avfeier at dette er et problem, gjør selvsagt ikke saken noe enklere for deg. Kanskje ser han til og med på alkoholbruken sin som en løsning på et problem, og ikke et problem i seg selv – eller kanskje drikker han simpelthen fordi han synes at det føles godt, og at han trives i selskapet til denne vennegjengen. Dette er det kun ham selv som kan svare på. Dersom du skal forsøke å snakke med ham igjen, kan det være greit å lese vår guide til bekymringssamtaler – men husk altså at ingen kan tvinge ham til å fortelle mer enn hva han selv er villig til. Og dersom det er riktig at han drikker på bakgrunn av rusproblemer i hjemmet, kan du foreslå at han snakker om dette med noen profesjonelle – ikke fordi han selv drikker, men snarere fordi en slik bakgrunn i seg selv kan skape en del psykiske utfordringer.

En ting vi vil råde deg til å gjøre, er å fortsette slik du gjør – altså å opprettholde en vennegjeng som drikker akkurat like mye/lite som dere selv ønsker – og holde dørene åpne for at han fremdeles kan tilbringe tid med dere. Det er store sjanser for at dette vennskapet betyr mye for ham, og det er fint å kunne tilby ham en plattform der rusbruk ikke utgjør en stor del av bildet. Så må han selv prioritere hva som veier tyngst for ham, enten dette er forståelig for de rundt ham eller ikke.