Hei! Jeg har lenge lurt på om kjæresten min har et alkoholproblem, men nå er jeg sikker. Han drikker alkohol støtt og stadig, men sjeldent for å ‘kose seg’ og ender som regel kvelden med å slukne helt. Da vi ble kjent, drakk han egentlig ikke så mye, men var en flittig bruker av diverse stoffer som Rivotril, MDMA og kokain. Det er kanskje fælt å si, men i forhold til nå, følte jeg den gang at han faktisk hadde kontroll og ruset seg med måte. Nå føler jeg at det på mange måter går litt over stokk og stein. Han blir ikke aggressiv eller voldelig i beruset tilstand, så vidt jeg vet, men jeg er bekymret for hva det gjør med hodet og kroppen hans over lengre tid. Han kommer fra et hjem som reagerer med å latterliggjøre det hele og kjefte, noe jeg ikke tror hjelper i særlig stor grad. Han er selv klar over at han har et ‘problem’ men han ønsker likevel ikke å ta tak i det. Jeg er rett og slett bare bekymret og vet ikke lenger hva jeg skal si eller gjøre. Prøver så godt jeg kan å bare være støttende og foreslå andre aktiviteter når han helst vil drikke, men svært lite nytter. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet at det ligger for det meste hos han selv og at han må ønske det selv, men er det riktig å ‘godta’ at han dyrker denne trangen til å drikke? Bør det konfronteres? Hjelp meg – vær så snill.

Kvinne, 23 år fra Sør-Trøndelag


RUStelefonen svarer:

Du har helt rett i at dersom han ønsker å gjøre noe med sitt forhold til rus så må motivasjonen komme fra han. Det å endre (rus)vaner kan være krevende, og derfor der det viktig at han selv ønsker å gjøre den innsatsen som skal til for at det skal lykkes. Det er ikke så mye du kan gjøre med det annet enn å være klar på dine holdninger til hans rusbruk. Det er helt greit å si hva du mener om dette, og så får dere heller bli enige om å være uenige. Hvis dette ikke blir bedre på sikt kan det kanskje være greit for deg å stille deg selv noen spørsmål om hva slags forhold du vil ha og hvilke kvaliteter du ønsker i en partner. Hvis dine ønsker er veldig annereldes enn det din partner kan tilby kan det kanskje være lurt og overveies hvorvidt dette forholdet er riktig for deg. Av erfaring vet vi at slike prosesser kan være krevnede, og mange kan ha behov for noen å prate med. Veiledningssentert for pårørende kan da være et godt alternativ. Du kan også lese mer om det å være pårørende på våre hjemmesider.

Hvis kjæresten din etterhvert kommer frem til at han ønsker hjelp, kan han kontakte lege og be om henvisning til behandling. Da kan jo du vise støtte ved f.eks å tilby han å være med, og være en god samtalepartner underveis.