Kjæreste som har blitt rusmisbruker

Hei!
I slutten av sommeren begynte kjæresten min på 19 å røyke hasj med kompisene i helgene. Jeg så ikke på dette som et problem i starten, men så startet han å røyke hver dag. Noe som førte til at han startet med flere streke narkotiske stoffer, som kokain, molly, amfetamin, zanex. Hele han ser utslitt ut, personligheten har endret seg kraftig (bryr seg bare om seg selv, lyger mye, holder mye hemmelig), veldig aggressiv og voldelig. Dette har også ført til at han skulker skolen og ruser seg på skolen, han har strøket i 3 fag allerede. Han er alltid syk, forkjølet, sår i halsen, rød på øynene, blør alltid fra nesen osv. Han har også gått veldig ned i vekt, på kun 1 mnd. Han er blitt til en helt annen person, spesielt rundt kompiser. En kveld sa han til meg at han ikke følte seg som seg selv lenger, og ville kutte ut alt, men med en gang en kompis er i nærheten skryter han av hvor mye stoff han tok samme kveld. Han har lovet meg flere ganger å slutte, men han gidder ikke å prøve engang. Jeg syns det har gått for langt og er veldig redd for helsen og fremtiden hans. Jeg har tenkt mye på å skaffe hjelp, som for eksempel å varsle politiet. Men jeg vil ikke at han skal få noe på rullebladet å få problemer med å komme seg i arbeid i senere tid. Hva kan jeg gjøre for at han skal ta ansvar for livet sitt? og komme seg ut av det dårlige miljøet han er i uten å skape problemer? Ingenting jeg sier til han betyr noe, han blir veldig sint når jeg tar opp dette.
Takk for svar!

Kvinne, 16 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Dette virker som en krevende situasjon for deg å stå i. Du sier at han ikke bryr seg om hva du sier til han, og at han blir sint når du tar opp dette. Dette er på mange måter ganske sentralt. Det er viktig at du er inneforstått med at dette er valg han selv har tatt – det er ikke du som er ansvarlig for hva han velger å gjøre/ikke gjøre.

Dersom han faktisk ønsker å gjøre noe med situasjonen, og er villig til å ta imot hjelp for dette, finnes det nok bedre alternativer enn å gå via politiet. For eksempel kan han kontakte et Hasjavvenningsprogram, eller han kan snakke med helsesøster på skolen, eller en helsestasjon for ungdom. Se også vår guide til hvordan hjelpeapparatet fungerer, og vår guide til hvordan du kan ta opp dette problemet med han. Det er nok viktig at du har en realistisk målsetting; du bør neppe forsøke å overtale ham om at han har et problem – dette vil han kanskje ikke høre på – men snarere gjøre det tydelig at dette er et problem for deg, som står i et forhold preget av rus, usikkerheter og tvetydigheter. Du har full rett til å føle deg bekymret på hans vegne, og det er ingenting i veien for at du forteller ham om dette. Men dersom han ikke tar dine bekymringer på alvor, og ikke viser seg villig til å gjøre noe med situasjonen, kan det tenkes at du må vurdere hvor din grense går, og hvorvidt du kan se noen fremtid sammen med ham.