Hva er normalt

Vi har vært samboere i snart 16 år. For 11 år siden skjønte jeg at han hadde et alkoholproblem. Ca 1 gang i året har han drukket seg helt ned (3-5 dager) 3 ganger har han vært alkoholfri ved hjelp av antabus. Tror selv at han skal få kontroll. Har aldri hatt planer om å slutte helt. Sist var i mars i år, hvor jeg hadde søkt jobb og planlagt å flytte, men han fikk meg til å la vær. Gått noenlunde bra i løpet av sommeren. Nå begynner jeg å finne vinkartong som er gjemt igjen. Tok han på fersken da jeg oppdaget at han hadde et engangsglass med vin stående i en skuff. Han kan ikke se at det er noe galt i det…. Hvor er grensa for at ting er normalt og unormalt ?

Kvinne, 58 år fra Telemark

RUStelefonen svarer:

Det er et godt spørsmål. Hva som er normalt og unormalt defineres forskjellig ut i fra hvem du spør, konteksten, kulturen osv. I noen land drikkes det generelt oftere, på grunn av at drikkekulturen er slik, da kan det for eksempel være «normalt» å alltid drikke vin til middagsmaten. I Norge ville kanskje det være «unormalt». Så som du skjønner, er det vanskelig å sette fingeren på hva som er normalt. Grensene er utflytende. Det vi kan si noe om, er at det for eksempel ikke er vanlig å gjemme vinkartonger, og å drikke i smug i den generelle befolkning.

Det høres ut som om dere lever i et forhold med forskjellige interesser. Han har ikke planer om å slutte helt å drikke, og ser ikke noe galt i det. Spørsmålet blir om du kan leve med en mann som har et slik drikkemønster? Dere har bodd sammen i snart 16 år, og ut i fra hvordan du beskriver situasjonen, er det lite som tyder på at den vil forandre seg drastisk. Du kan ikke forandre han hvis han ikke vil, og omvendt. Så hvis du velger å bli i forholdet, handler det kanskje om å finne en måte dere kan leve sammen på, der dere er enige om at dere har forskjellig syn på alkohol. Du må også tenke over om du vil leve med den usikkerheten som ligger i hans skiftende alkoholvaner, som han kanskje anser for å være normale. Kanskje er ikke grensen for hva som er normalt eller unormalt det som blir viktig, men heller hvordan dere skal klare å komme overens på en måte som er ok for dere begge. Kanskje er det slik at du finner ut at du ikke kan leve med det, det er jo også en mulighet.