Hei
Moren min er rusmisbruker og har vært det i mange år, vi snakker mer eller mindre hele oppveksten min. Grunnen til det er ukjent, og jeg tror det ikke er noen andre i slekta som har dette problemet. Hun skylder dog på en hendelse hvor faren min hadde samleie med en annen, men hvor sant dette er vet jeg ikke. Kan være noe hun har diktet opp for å ha «en grunn til å drikke».

Moren min drikker nesten annenhver dag, noen ganger flere dager etterhverandre – og noen ganger med to dagers mellomrom. Får vi besøk holder hun seg edru, og er hun borte så holder hun seg også edru selv om alkohol er tilgjengelig der vi er. Hun nekter selv at hun drikker, gjemmer det og prøver å skjule det – selv om det er helt åpenbart. Hun har innrømmet det flere ganger før, og hun ble til og med sendt til avrusningsopplegg der hun var edru i nesten tre måneder. Hun slutta selv utenom at vi fikk beskjed om det på forhånd, og hun gikk rett tilbake til alkoholen igjen. Skikkelig nedtur. Når er vi tilbake til det samme. Hun drikker, og dersom vi konfronterer henne nekter hun at hun gjør det. Gjemmer alkoholen allslags mulige plasser. Hvor mye hun drikker vet jeg ikke, men må da være ekstremt farlig i og med at hun har gjort dette så lenge. Ender som regel med at hun sovner på sofaen.

Har du noen tips? Tydeligvis fungerte ikke avrusningsopplegget da hun bare kunne sende en melding – også vipps var hun meldt ut derfra – utenom at vi pårørende fikk beskjed. Jævlig oppgitt og lei. Påvirker skolegangen min.

Mann, 18 år fra Akershus


RUStelefonen svarer:

Det å vokse opp med en forelder som er rusavhengig er ikke bare greit. Det innebærer ofte mye skuffelse, usikkerhet, skam, løgn og fortvilelse, både for den det gjelder og for de rundt. Du har levd med dette hele din oppvekst, og det må ha preget deg. Vi skjønner at du er oppgitt og lei.

Kanskje er ikke diskusjonen om hvor vidt hun drikker eller ikke (dere vet jo at hun drikker), den viktigste å vinne. Så lenge hun benekter det, og ikke er villig til å motta hjelp for det, er det lite man kan gjøre. Det er i grunn heller ikke ditt ansvar å skaffe behandling for henne. Foreldre skal ta vare på barna sine, og ikke omvendt. Kanskje har du noen andre i familien som kan hjelpe/støtte/motivere moren din?

Hvis situasjonen er så vanskelig at du tenker det at det er utholdelig, anbefaler vi deg å ta kontakt med NAV og fastlegen din. Forklar situasjonen din. De kan bistå med å skaffe deg en hybel/leilighet og oppfølging, hvis det er det du ønsker og trenger, forutsatt at du fortsatt bor hjemme.

Du kan også ta kontakt med noe som heter BARsnakk, som er en anonym chattetjeneste for barn av rusmisbrukere, uansett alder. De har også tilbud om drop-in samtaler hver mandag, i Oslo.

Kompasset er et annet tilbud for unge mennesker som har vokst opp med rusmisbruk i familien. De holder også til i Oslo. Du kan sjekke hjemmesiden deres her.

Vi håper at din mor vil komme til å innse at hun har et problem, slik at hun etter hvert kan motta hjelp for det. Dette kan være en lang prosess, og i mellomtiden blir det viktig at du tar vare på deg selv oppe i det hele.