Hei!
Jeg frykter min nye kjæreste er alkoholiker. Han har en del fellestrekk med min far som misbrukte i oppveksten min.
Hvordan skal jeg forholde meg til dette og hva gjør jeg. Jeg har barn så min umiddelbare reaksjon er jo å skjerme de. Men mannen er fantastisk og jeg er bekymret for han.
Han drikker hver helg- uansett. Og det er snakk om store mengder. En flaske sprit klarer han lett å drikke alene. For meg er dette meget bekymringsfullt. Han ble aggressiv i helga da jeg ba om at helga skulle være alkoholfri. Jeg hadde også barn hjemme i tillegg til at jeg ville teste han. Han unnlot å legge seg med meg på fredagen og dagen etter var det glass etc som sto framme. Lørdagsnatta sto han opp etter legging.
Han kan også bli ufordragelig og aggressiv i fylla. Aldri gjort meg noe men kjenner jeg blir skeptisk. Også må han tømme flasker. Han spør meg også ofte om lov- akkurat som om han trenger en velsignelse fra meg. At han egentlig vet at det han gjør er feil.
Han er stort sett helt edru på hverdag da han er i jobb. En pils en ettermiddag bekymrer meg ikke. Men virker på meg at han er «periodedranker» .. hva gjør jeg?! Kan til slutt nevne at pappaen hans er alkoholiker. Hilsen forelsket og fortvilet…

Kvinne, 31 år fra Nord-Trøndelag


RUStelefonen svarer:

Dette virker som en krevende situasjon for deg å stå i. Det virker også som at kjæresten din har et usunt forhold til alkohol, ut ifra hvordan du beskriver drikkemønsteret hans i helgene, og hvor viktig dette tydligvis er for ham. Det at han viser aggressive tendenser i tilknytning til dette, og at dette foregår i et hjem med barn tilstede, er noe som skjerper situasjonen en del. Skepsisen fra din side er med andre ord fullstendig berettiget.

Det er riktig som du sier at her er det viktig å skjerme barna. Det er også viktig at du skjermer deg selv. Det beste ville selvsagt være om du kunne fått til en god samtale med ham, der du på en nøktern og rolig måte legger fram dine bekymringer, samt at dere snakker konkret om hvordan veien videre skal bli, uten at han blir aggressiv og trekker seg unna. Vi anbefaler at du leser vår guide til bekymringssamtaler for partnere, samt vår guide til hvordan hjelpeapparatet fungerer, dersom han er villig til å oppsøke dette.

Dersom han derimot ikke er samarbeidsvillig, dvs. han viser ingen interesse for å snakke om det eller å endre på sitt drikkemønster, så er det ingen som kan tvinge ham til noe annet. Dette vil i så fall være et valg han selv tar, og noe han selv står ansvarlig for – noe som igjen betyr at du ikke må føle at det er ditt ansvar å endre på drikkemønsteret hans. Men det er ditt ansvar å ivareta ditt eget og barnas beste. Vi kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men på et visst punkt må du vurdere hvor din grense går for hva du kan leve med, og når det er på tide å trekke seg unna. Husk at barnas beste bør ha stor innvirkning på hvor du trekker denne grensen. Dersom du over lengre tid skal fortsette å forsøke å endre på ham, uten at han viser samarbeidsvilje, blir du fort gående og stange hodet i veggen – noe jo ingen har godt av.

Vi tenker at det vil være hensiktsmessig at du tar en uformell telefonsamtale med Barnevernet, og hører hva de vil råde deg til i denne situasjonen. Alternativt kan dere også oppsøke et Familievernkontor, og forsøke å finne en løsning med en profesjonell veilder tilstede. Du kan også kontakte NKS Veiledningssenter for pårørende for råd. Det viktigste er uansett at situasjonen slik den er i dag ikke får fortsette uavbrutt, eller å utvikle seg videre – for ditt eget og barnas beste.