Hvilke stoffer er farligst å blande mtp overdoser?

Kvinne, 22 år fra Akershus


RUStelefonen svarer:

Det finnes nok ingen konkrete svar på nøyaktig hvilke stoffer som er farligst å blande mtp. overdoser, men det kan være nyttig å gå ut ifra følgende kategorisering:

Dempende stoffer: virker sløvende på sentralnervesystemet. Har ofte en smertestillende og/eller beroligende virkning. F.eks. opiater/opioider (heroin, morfin, kodein o.l.) og benzodiazepiner tilhører denne gruppen.

Stimulerende stoffer: virker stimulerende på sentralnervesystemet. Har ofte en oppkvikkende virkning. F.eks. amfetamin og kokain tilhører denne gruppen.

Hallusinogener: forårsaker mild til moderat endret bevissthetstilstand, ofte også sansebedrag. F.eks. LSD, fleinsopp og DMT tilhører denne gruppen.

Noen rusmidler faller også innunder to eller tre av disse kategoriene; f.eks. cannabis kan virke både dempende og hallusinogent; MDMA/Ecstasy kan virke både stimulerende og hallusinogent; alkohol kan virke både stimulerende (i små doser) og dempende (i store doser), Ketamin og PCP kan virke både stimulerende, dempende og hallusinogent, avhengig av dosering.

Så til spørsmålet ditt: risikabel blandingsbruk involverer oftest dempende og/eller stimulerende stoffer i kombinasjon. En blanding av to (eller flere) dempende stoffer gir økt risiko for at stoffene forsterker hverandres virkning, som igjen kan medføre respirasjonsproblemer. En blanding av to (eller flere) stimulerende stoffer gir økt risiko for at stoffene forsterker hverandres virkning, som igjen kan medføre belastningsskader på hjerte/kar. En blanding av dempende og stimulerende stoffer gir økt risiko for at stoffene forsterker hverandres virkning, noe som kan gi uforutsigbare men alvorlige resultater. Hallusinogener vil ved kombinasjon med andre stoffer normalt ikke gi noen økt risiko for fysiologiske konsekvenser, men kan medføre tilstander av panikk og vrangforestillinger. Du kan lese mer om dette i vår artikkel om blandingsbruk.

Vi er usikre på om du spør om dette på et faglig grunnlag eller ikke. Dersom du vurderer et slikt inntak fordi du har det vanskelig, anbefaler vi at du heller snakker med noen om hvordan du har det, og at du ber om hjelp. F.eks. kan du snakke med noen i familien din som du stoler på. Det finnes også et stort hjelpeapparat der ute, som er til nettopp for å hjelpe de som har det vanskelig. Ikke vær redd for å benytte deg av dette! Snakk f.eks. med fastlegen din, som har myndighet til å henvise deg videre til et egnet tiltak. Du kan også snakke anonymt med Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon, 116 123. Det viktigste er uansett at du ikke sitter alene med de vanskelige tankene du kanskje har – husk at det er vanskelig for andre å hjelpe deg, eller å vite at du trenger hjelp, hvis ikke du forteller dem om dette.

Vi håper at du tenker litt over dette, og håper at det ordner seg for deg. Veien videre kan kanskje føles lang og vanskelig, men du må vite at det vil bli bedre.