Leder

Hei.
Jeg hadde en vanskelig periode i livet som begynte med full arbeidstopp og total inaktivitet som følge av en skade i ryggen. Ledegang og smerter utviklet seg til angst, uro og mangel på å finne glede i noe som helst. Da jeg de siste årene har hatt «fullt kjør» med jobb, trening, bikkjer og barn ble kontrasten for stor og gamle synder, tabber, feil og mangler som bare har blitt skjøvet under teppet viste seg i all sin glans.. Jeg var dum nok til å ta råd fra en rufsete bekjent om å prøve Valium.
Dagen etter gikk jeg til legen, forklarte problemene mine og ba om en resept på valium. Dette ble først parrert med at han ville ha meg over på Cipralex(antidepressiva), noe jeg en gang tidligere hadde prøvd å blitt godt skremt av. (Opplevde at jeg ikke kjente meg selv igjen, at jeg ble ukritisk og betydelig dårligere i utførelsen av arbeid på jobb..

Forklarte dette til legen og fikk resept på mine første Valium. Opp til 20mg per dag. I begynnelsen var dette himmelen, helt fri for tankespinn, jeg kunne nyte gamle interesser og følte meg generelt kjempebra. Det tok ikke mer enn noen uker før jeg følte at denne doseringen begynte å visne, og symptomene gjenvendte. Med tilgang til mer valium samt rivotril via vedkommende som oppfordret meg til å be om valium i utgangspunktet ble det fort til at dosen valium doblet seg pga egenkjøp, før jeg gikk over på rivotril. Plus valiumen jeg fikk foreskrevet av legen.

Rivotrilen var en helt annen klasse enn valium, og jeg tok opp til 8mg til dagen, mens jeg fortsatte på foreskrevet dose valium.. Jeg hadde virkelig fått smaken på benzodiasepiner og hver eneste legetime løy jeg til legen min for å få ham til å fortsette å skrive ut valium mens jeg i realiteten spiste mer potente legemidler i en skala som burde bedøvd en hest. For å toppe alt viste det seg at det i realiteten ikke var snakk om Rivotril (clonazaPam), men et designer dop som kalles ; ClonazoLam (også kjent som clonitrazolam) og ikke clonazaPam.. Etter å først ha lest skrekkhistorier om clonazolam og fått av skylappene begynte jeg forsiktig å betro mine synder til mine nærmeste venner. Legen har trappet meg gradvis ned til 15mg valium, jeg er nå på «bare» 10mg valium pr dag, men realiteten er jo en helt annen… Jeg sitter nå rådvill i den forstand at jeg har pushet legen min og misbrukt tilliten hans så mye at jeg ikke forventer noe hjelp der. Gikk umiddelbart av clonazolam etter jeg leste om dem, og gikk deretter i gang med å lese meg opp på benzodiazepiner generelt. Har nå vært på KUN legens dosering av valium i 6 dager, men leser overalt at mer enn 2-4 uker regnes som langtidsforbruk av benzo, og på de dosene jeg har tatt burde trappe ned med mellom 7,5% og 10% i uka… Opplever bivirkninger på 10mg valium både i forhold til angst, uro og tap av «livsgnist», diare, magekramper, ikke eksisterende matlyst, såre muskler, spesielt i ryggen og et enormt søvnunderskudd da jeg ikke sover mer enn 2-3 timer hver natt hvis jeg er HELDIG, men i løp av disse timene er jeg kontinuerlig våken fordi jeg enten er for varm og har svettet ut sengtøyet, eller for kald fordi jeg har svettet og ligger i vått kaldt sengetøy, men også en merkelig følelse av at jeg ikke kjenner mannen jeg ser i speilet eller tankerekkene hans lenger… Hva gjør jeg?

Mann, 32 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Du tegner et godt og klart bilde av en komplisert og krevende situasjon. Symptomene du beskriver er helt i tråd med hva som forventes etter nedtrapping/seponering av benzodiazepiner (og/eller beslektede designermedikamenter). Du må være forberedt på at disse abstinensplagene kan vedvare enda noen tid (nøyaktig hvor lenge er svært individuelt variabelt), men at disse gradvis vil gå over. Det som da blir spørsmålet er: i hvilken grad kan dine symptomer skyldes abstinens, og i hvilken grad kan dine symptomer skyldes en tilbakevendelse av plagene du i utgangspunktet ble medisinert for. Det er riktig som du sier at nedtrapping etter et slikt forbruk bør skje via omtrent 7,5-10 % trinn per uke; dersom du opplever legens nedtrappingsplan som for aggressiv, er dette noe du kan si ifra om. Det viktigste er at du ikke på egenhånd tyr til inntak av benzodiazepiner som går utover hva legen har foreskrevet, men at du snarere forsøker å stå i det så lenge dette varer. Å lindre abstinensplager med en økt dose av stoffet du i utgangspunktet opplever abstinenser som følge av, er å gjøre deg selv en bjørnetjeneste som bare utsetter, og potensielt forverrer, problemet.

Det er svært positivt at du selv anerkjenner at dette er problematisk for deg, og at du er innstilt på å få til en endring. Alle kan gjøre feilvurderinger og gå på en smell – mange kan nok kjenne seg igjen i din historie – men det er fornuftig å snarere ha fokus på nåtiden og fremtiden. Så når du spør om hva du skal gjøre, så kan vi dessverre ikke foreslå noen enkle løsninger som på smidig vis får problemet ut av verden; her handler det nok snarere om å ta tiden til hjelp, vitende om at abstinensplager er et forbigående fenomen, samt opprettholde en tett oppfølging med legen din, uavhengig av hvilke betenkeligheter du evt. har omkring deres gjensidige tillitsforhold. Du skriver ikke noe om hvordan prognosene er for ryggskaden din, men vi håper at du på sikt vil kunne få behandlet dette på et tilfredsstillende vis, på en måte som ikke fører til lediggang (og problemer dette igjen måtte medføre), og/eller utskeielser på benzodiazepiner eller lignende medikamenter, slik at du kan returnere til et normalt og velfungerende liv.