Hei. Har vært gift med verdens snilleste og kjærlighetsfulle mann no i 8 år. Husker før han flyttet til meg så holdt han på med hasj. Og var fullstendig klar på at det godtok jeg ikke , har også 2 barn fra et gammelt forhold. Ingen problem. Han flyttet inn , vi giftet oss. No i etterkant ser jeg bakover og ser at han har alltid mer eller mondre prøvd og snakke «meg rundt» «hjernevaske meg» på en måte og godta hasj..kor bra det er osv. Men har aldrig gitt meg. Han har prøvd noen ganger med noen kompiser …så har jeg gitt han et ultimatum allerede da at ..oss eller hasjen. Da valgte han oss. Tok pisse prøver i 6 mndr og var flink. Stolte på han etter 6 mndr at dette skal gå bra igjenn. Så ikke tenkt mer over dette. Så dør min far i 2014 pga hjerneslag…dem hadde også et godt forhold, men rett etter pappas død , bynte han på igjenn, jeg «godtok»det en liten uke eller to…så sa jeg igjenn dette er ikke aktuelt …oss eller hasjen. Han valgte oss igjenn. Lit etter pappa døde fikk jeg vite jeg var gravid, og midt under svangerskapet var det mye krangling og sorg pga pappa og pga at han allikavel hadde røyket bak min rygg fikk jeg vite om….jeg stresset masse og hadde grusom sorg etter pappa, jeg sa da at jeg kan ikke ha han i hus når han holder på slik, så han reiste og besøkte sin bror i sverige. I mellontiden fikk jeg voldsomme blødninger og det hele endte med at jeg/vi fikk en fortidlig født barn/jente allerede i uke 24 . Det var en tøff tid og vi bodde på sjukhuset i nesten et år. Og hennes liv hang mellom liv og død hele tiden. No er vi vært hjemme et år …og vi har fortsatt hjemmesykeple 24/7 ..så aldrig egentlig privatliv heller. Så vi har vært i «krise» begge to og har krangla en del om hasjen og andre ting vi vært uenige om..men kjærligheten mellom oss har ALLTID vært otrolig sterk . Han har alltid villa hatt barn og no når han har en egen datter…så velger han enda en gang…..hasjen!!!! Er deltidsstudent , har hus ,hund, et sjukt barn (2år), og to andre barn( 12 og 20). Og fant atter en gang ut at han røyket bak min rygg i allerede 4 mndr. Og jeg føler meg rett og slett DUM at jeg trodd på han ..han har betedd seg rart m tanke på at han har vært masse vekke hjemmenfra ..overnatta hos to spesielle kamerater jeg veit har røyket førr…men han har hele tiden sagt at han røyker ikke lenger. Han har jo familie. Men no i etterkant skjønner jeg ikke hvordan han har hjerte og lyge og samtidig se meg i øynene og si at han bare røyka vanlig røyk (selvom e ikke liker det heller). Han er tiltaksløs, ligger bare og sover, og klager på at han har vondt alle fandensa plasser hele tiden , han sliter med depresjon også…truer med selvmord hvis han ikke får bruke hasj..fordi han nekter og slutte og skal prøve få det lovelig gjennom legene,,,,siden han hater sammfunnet og nekter ta imot kjemiske medisiner siden dem gjør at han mår dårligere..skjønner ta det kanskej kan være voe form for «medisin»for noen individer her i verden i andre former . Ja…..men jeg føler det er mest for og rømme realiteten ..siden vi har gått gjennom så masse..men samtidig føler jeg at han har alltid prøvd og glorifisere hasjen ..at jeg er redd for at han aldrig kommer til og bli heilt rein. Han har ikke bodd hjemme no siden maj 2016 ..men hos kamerater og i campingvogn, sier at alt er mon feil, han orker ikke meg lengre, gidder ikke forklare de to største barna koffor han gjør dette (dem er lei seg) . Kommer gjerne og hilser på minstejenta HVIS jeg har ringt eller send mld og spør han om han vil se datteren sin. Men han tar aldrig initiativ selv. Og no har det gått en heil måned uten jeg hørt at han viser intresse for henne. Men hvis jeg har ringt han og prøvd og prate fornuft til han så sier han disse tingene: ikke ring meg, ikke sms meg, la meg være ifred, skjønner du ikke at det er slutt! ..og neste gang sier han: unnskyld for alt, keg elsker deg overalt på jord, vil aldrig hanoen andre enn deg , men vi må bare cære borte fra hverandre no hvis dette skal funke senere.)»»

Vil gjerne tro på et mirakel…men isåfall må han innrømme at hanhar et problem, og villig til og gjøre hva som helst for og få familien tilbake.

Han har mistet jobben pga hasj og no familien og mange vennen hans. Han sårer og avviser sine nærmeste .

Legger på røret, lar meg aldrig snakke ferdig, han beteer seg som han er iskald. Og likegyldig.

Og her sitter jeg med all ansvar for meg selv…og sliter og med helsen min pga fare for blodpropp…og har høyt blodtrykk.. Jeg føler jeg ødelegge rmye for meg selv pga disse hersens følelsene jeg har så mye av .elsker jo han og vil bli gammel med han ,,men jeg når ikke inn.

Hvordan synes du hele høres ut egentlig!? Tror du at han rømmer fra realiteten og e burde gitt han tid?! Eller høres det faktisk ut som at han er ganske så dypt inni rusen allerede?! Kjenner han ikke igjenn…forandret seg totalt. Er i sjokk og gråter masse for e savner han og vil ha han tilbake,men jeg kan ikke ødelegge meg selv og barna pga at e savner at han holder rundt meg mm. Er i fryktelig hjertesorg i samme slengen her. Vil ikke dette. Men så innser jo jeg at jeg kan ikke forandre en voksen mann som velger heller hasjen . Hva skal jeg gjøre?! Frustrert og sint og skuffet og trist husmor

Kvinne, 36 år  


RUStelefonen svarer:

Vi forstår at du føler deg sint, skuffet og frustrert. Situasjonen deres er vanskelig og det ikke er enkelt å vite hvordan du best kan forholde deg til dette og til han. Som du skriver, har han gjentatte ganger valgt hasjen. Likevel er det greit å tenke på at han også har valgt å ikke bo hjemme, ikke ha kontakt med sin datter og å gi deg svært blandede tilbakemeldinger på sine følelser overfor deg. Denne adferden kan neppe tillegges hasjrøykingen hans alene. Velger han vekk hasjen, vil du fortsatt risikere at han er vanskelig å forholde seg til.

Det er riktig at i noen land blir cannabis brukt i rekreasjonsformål, og det kan godt være at han føler at det er bra for han å røyke cannabis. Men røykingen hans fører også at han mister familien sin og gjør deg veldig redd, usikker og skuffet. Om cannabisen er så viktig for han at konsekvensene av hans bruk er verdt det, er et valg han selv må ta og som du er nødt til å forholde deg til. Valget han tar sier ikke noe om deg og din verdi, det sier noe om han – det kan være viktig å huske på.

Du lurer på hva du kan gjøre. Det hadde vært fint om vi hadde et svar til deg på det. Men vi kan støtte deg i at du ikke kan forandre en voksen mann. Det du kan gjøre er å bestemme deg for hva du kan gjøre for at situasjonen skal bli bedre for deg og dine barn. Det vil antageligvis bli vanskelig for deg å noen gang være sikker på at han holder det han lover, siden han har vist det motsatte såpass mange ganger. Sånn det er nå kan det se ut som om valgene du har er å enten leve med han og med den usikkerheten han gir både i forhold til sine følelser og i forhold til sin hasjbruk, eller å la han kjøre sitt løp og heller fokusere på deg og dine barn.

Vi forstår at det er vanskelig, både å føle seg «valgt bort» men også å se at en du er glad i ikke evner å gi deg den tryggheten du fortjener. Vi anbefaler deg å ta kontakt med et tilbud for pårørende slik at du kan få litt oppfølging på situasjonen og hvordan du kan få det bedre. Veiledningssenteret for pårørende kan være et tilbud for deg. Eventuelt kan du ta kontakt med fastlegen din og fortelle at du trenger noen å snakke med.

Vi ønsker deg lykke til.