Hei.
Jeg har en far som er alkoholiker. Alkoholproblemene begynte etter skilsmissen mellom han og min mor. Jeg har vokst opp og vært vitne til hans problemer f.o.m jeg var 11 år, nå er jeg 24. Han har tidligere drukket seg til hjertesvikt og hjerteflimmer, og fikk beskjed fra legene om å slutte med drikkingen. Han var avholds i et halvt år før drikkingen opptok igjen. Jeg har ved flere anledninger gjennom årene forsøkt å si ifra at livsstilen hans bekymrer meg, og minnet han på hva legene sa. Dette preller av og han skifter samtaleemne. Jeg har følt mye sorg og bekymringer gjennom oppveksten. Nå som jeg er voksen kjenner jeg aller mest sinne. Jeg mener pappa er egoistisk og at han sakte men sikkert drikker seg i døden. Han tenker ikke på alle rundt han som er glad i han. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Hvis han drikker seg ihjel kommer jeg til å klandre meg selv og tenke på alle mulige måter jeg kunne ha hjulpet han. Hva kan jeg gjøre når han nekter å søke hjelp selv? Nå har det seg slik at han bor halve landet unna, og at jeg kun er hos han 2-3 ganger i året.
Kvinne, 24 år fra Sør-Trøndelag
RUStelefonen svarer:
Takk for at du skriver og forteller om den vanskelige situasjonen du er i. Hvis det er noen trøst er det mange som opplever det samme som deg. Det å være glad og i nær en person som skader seg selv med rusmidler og ikke vil gjøre noe med det er alltid vanskelig. Det virker som du har gjort alt du kan for å få faren din til å forstå at dette skader han, ja til og med kan ta livet av han. Du må kanskje innse at du har gjort det du kan, han må selv ta ansvar for sitt eget liv og det er ikke noe du kan gjøre. Mange pårørende sliter som sagt fordi de føler seg hjelpeløse og det er vondt å være tilskuer til at noen ødelegger sitt eget liv. Du har levd med denne problematikken i svært mange år, bekymret deg og blitt tynget av det. Nå er det kanskje på tide at du begynner å tenke på deg selv og hvordan du har det.
For mange kan det være lurt å få en profesjonell å snakke med om det som er vanskelig. Veiledningssenteret for pårørende har spesialisert seg på akkurat denne problematikken og vi anbefaler deg å ta kontakt med dem. Det koster ikke noe og du trenger ikke henvisning fra lege. Hvis det ikke passer for deg synes vi du bør snakke med legen din om det som henvise deg til DPS eller psykolog. Du kan også sjekke ut barsnakk, det er en tjeneste for barn (i alle aldre) av rusmisbrukere.