hei!

jeg lurer på om jeg har ett alkohol problem/ett annet problem. for å forklare, forteller jeg litt fra hvordan alt startet med meg og alkohol. jeg begynnte og drikke da jeg var allerede 13 år, da drakk jeg sprit jeg eller venninnen min fant hjemme. det var ikke så mange rundt meg som drakk og min mor og far har begge ett veldig sunt forhold til alkohol, og jeg kommer og fra ett veldig godt omsorgsfult hjem. da jeg ble 14-15 begynnte jeg og drikke mye mer. dro ut med eldre folk i helgene. dette er kanskje ikke så unormalt, men det som får meg til å stusse i dag, er at jeg gang på gang endte opp med å blir dritings, så dro jeg hjem (for jeg måtte alltids komme hjem etter fest) og mine foreldre fikk da se hvor full jeg var (og hissig som jeg ofte var da jeg kom hjem til de). dette likte de ikke og de ba meg alltids om å ikke drikke, de prøvde alt, husarrest, lage avtaler med meg osv. selv om jeg fikk utrolig ubehag inni meg av å skuffe de så mye klarte jeg ikke å ikke drikke meg sanseløs hver gnag jeg gikk ut. jeg er ett utrolig samvittighets menneske og det har jeg altids verdt, men å se mamma grine og de begge være fortvilet over oppførselen min fikk meg ikke til å stoppe. jeg fortsatte og drikke i mengder frem til jeg var 17 år, og flere ganger etter en tur på fest måtte jeg bruke hele neste dag på å spy, fra morgen til kveld for det jeg var så dårlig og hadde drukket alt for mye, men jeg klarte aldri og begrense meg selv om jeg viste jeg kunne bli så dårlig. da jeg var 17 år, gikk jeg på en psykisk smell, ble deprimert grunnet tap av venner, mangel på motivasjon, sliten osv. jeg hadde mareritt hele tiden, sov lite og ja var langt nede (ikke suicodal). jeg gikk til psykolog, han fortalte meg at jeg måtte stoppe og drikke ellers kom det til å gå riktig gale. så det gjore jeg, jeg gikk ikke ut eller drakk på nesten 5 måneder. psykologen min sa også at jeg ikke burde begynne og drikke igjen, noen sinne.

når jeg begynte og føle meg bedre begynne jeg også å drikke igjen, da var jeg fylt 18 år også. jeg er nå 19 og har drukket siden den gangen, det begynte bra, med at jeg klarte og holde meg, men jeg er redd jeg har begynt og miste grepet igjen.

ofte når jeg drikke, drikker jeg utrolig mye, og jeg må drikke mye mer en før for å få den samme rusen (6-7 øl) og jeg er en jente på 65 kg. noe jeg også ofte gjør når jeg er full er å gå på toalettet og finne piller, så tar jeg det jeg finner. en episode tok jeg 5 stk. 500 g med smertestillende, det endte med at jeg gikk i bakken og ble bert inn i en seng skjelvende.

jeg er en veldig reflektert person og det er derfor jeg selv kan se feilene mine, men jeg fortsetter og gjøre de, det har også hendt at jeg har knust pillene jeg har funnet og sniffet de, dette gjør jeg bare for å oppnå enda mer rus enn jeg får av drikken jeg har drukket.

jeg lurer på om jeg har en kropp som ikke tåler alkohol eller om jeg bare må redusere, og jeg lurer veldig på hvorfor jeg gang på gang ender opp med å ta masse piller.

mvh jente 19

Kvinne, 19 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Dette var en omfattende beskrivelse av en krevende situasjon, og du danner et godt og tydelig bilde av deg og din historie.

For å ta det siste spørsmålet først: «jeg lurer veldig på hvorfor jeg gang på gang ender opp med å ta masse piller». Dette er et komplisert spørsmål som krever et utfyllende svar – et svar som krever mer kompetanse enn hva vi kan tilby. Vi håper at du fremdeles har oppfølging med din psykolog, eller at du gjenopptar dette (eller et annet hjelpetilbud) så snart som mulig. Det virker som om du fremdeles har en del utfordringer som ikke er tilstrekkelig bearbeidet. Rustrang og -avhengighet er et fenomen som ofte har dype røtter, og som dermed krever tid og innsats for å overvinnes. Tatt i betraktning din rushistorikk, vil vi stille oss bak psykologens opprinnelige oppfordring om at du bør holde deg unna alkohol (og andre rusmidler).

Du forteller at du er redd for at du har begynt å miste grepet igjen. Det er veldig bra at du erkjenner dette problemet; det er lettere å ta tak i det og gjøre noe med det nå, enn om dette får utvikle seg videre. Dersom det er slik at du ønsker tips for hvordan du kan moderere ditt alkoholinntak når du først drikker, kan vi tipse om et lignende spørsmål vi har besvart tidligere. Men for å gjøre dette helt tydelig, så tenker vi at det neppe er moderasjon som bør være ditt mål: avholdenhet er nok et mer egnet mål for din del. Dette synet forsterkes av hvordan du i tillegg til alkohol inntar ulike medikamenter, ofte ut ifra hva du tilfeldigvis kan oppdrive der og da. Høyt alkoholforbruk kan være skadelig i seg selv, men i kombinasjon med ulike medikamenter øker risikoen for komplikasjoner betraktelig. Dette er noe du bør ta svært alvorlig. Selv om du er reflektert og normaltfungerende til vanlig, er du nødt til å eliminere slike situasjoner der du gang på gang utsetter deg selv for svake øyeblikk, og dermed også for potensielt store problemer. Så, spørsmålet er nok ikke om du har en kropp som tåler alkohol eller ikke, men snarere om du er en person som tåler alkohol eller ikke. Og svaret på dette, slik vi ser det ut ifra de opplysninger du gir, er et klart og tydelig nei.

Her gjelder det altså å legge en konkret strategi for veien din videre – hva den skal være, og hvordan du skal klare å fullføre den. Dersom du ønsker å diskutere dette nærmere med oss, er du velkommen til å ringe oss på tlf 08588 (åpent alle dager 11-19). Det kan også være nyttig å lese denne artikkelen om hvordan rushjelpeapparatet fungerer, dersom du har noen usikkerheter omkring dette. Det viktigste er uansett at du allierer deg med noen profesjonelle utenfra, slik at du ikke må stå i denne situasjonen helt alene – da blir det nok betydelig vanskeligere for deg. Den eneste som taper på at du ikke tar tak her og nå, er deg selv. Ikke utsett å gjøre noe med problemet, for det forsvinner ikke av seg selv.