Hva kan jeg gjøre for å få 17 åringen min ut av rushelvete

Hei
Jeg har en sønn på 17 som en periode røyker cannabis av ulike sorter, men iløpet av sommeren har han fått et større nettverk og jeg er sikker på det nå igjen dreier seg om sterkere stoffer. Han fyller 18 om 4 mnd så jeg kan ikke låse han inne. Han har begynt å gå ut og bli borte 3- 4 dager om gangen fordi mange kamerater nå er over 18 og dermed kan gjøre som de vil osv.
Han og kameratene har hatt trøbbel med politi et par ganger allerede og dette sliter psykisk på familien. Barnevernet er på banen fordi politi er pliktig til å kontakte de, men barnevern gjør alt bare verre for alt de gjør er å trykke folk lenger ned, de sitter kun og sier hvor udugelige disse ungdommene er, de er dumme og kommer ikke til å bli folk osv og vi foreldre som virkelig har stått på natt og dag for våre barn blir sett ned på som totalt misslykkede. Jeg som mor er veldig engasjert i rusomsorg og har kontaktet ruskonsulenter og diverse og hatt mange samtaler men ingen hjelper meg med å få han ut av det, det er bare møter og møter som kun blir samtaler om hvordan det har vært siden sist. Det må da være noe jeg kan gjøre for å få hjelp til å få en slutt på dette?? Må gå an å få han inn på en lukket avrusning eller noe?
Jeg har jobbet døgnet rundt for å finne ut hvorfor han gjør dette, og hva jeg kan gjøre men jeg finner ikke svar. Finner ikke ut at det er noe jeg kunne gjort annerledes for jeg har virkelig i alle år alltid hatt full fokus på barna mine, gitt de en god oppvekst med god oppdragelse, mange gode minner, ferier og aktiviteter. Alltid fulgt opp skole og fritidsaktiviteter, alltid hatt kontakt med andre foreldre og aldri selv hatt psykiske problemer eller noe rusbruk. Han ble plaget på barneskolen noe jeg mange ganger tok opp med lærer og ledelse på skolen men de tok oss ikke på alvor så det førte til at jeg fikk ppt på banen osv for å observere og jeg gikk gjennom en rettsak gis fylkesmannen hvor jeg vant fordi jeg hadde rett i at skolen gjorde feil, men jeg tror dette har ført til at min sønn har fått lav selvtillit og ikke ha tro på seg selv og at han er verdt noe og kan bli noe stort iom lærere osv ikke tok han alvorlig men heller mente han var problemet og trykket han ned ( han ble klassens klovn fordi han aldri ble hørt, han var aldri slem, aggressiv eller noe slikt og han gjorde alltid lekser og var aldri borte fra skolen) . Han var aktiv fotballspiller og har og hadde mange venner og drev også med skating og snowboard og var god på alt, men skolen ble et problem for han fordi han ikke hadde tillit til systemet eller lærere og dermed følte han gjennom ungdomsskole tiden at han var dum og ikke klarte skole og aldri kom til å fikse det og bli noe. Jeg tok han flere ganger til bup for at han skulle få snakke med andre enn meg, men han følte at alle samtaler gjennom nesten 2 år gjorde alt værre for han iom det hele tiden ble rippet opp i fortiden så han ønsket å slutte å gå dit og bup fant ingen diagnose så de også mente det var ok å avslutte…eneste bup mente var at han kanskje kunne ha litt angst pga hva han har vært utsatt for i skolesystemet og at det er årsak til at han ble litt innesluttet på skolen.
Men barnevernet er en håpløs instans som bare skaper problemer og lager mer uro og føles nedverdigende så det MÅ da finnes annet man kan gjøre for å få han på beina?
jeg elsker min sønn mer enn alt og kan ikke leve uten han og kan ikke leve med meg selv om jeg ikke får løst dette rus problemet. Jeg er så redd for å måtte følge min sønn i graven som så altfor mange andre her vi bor har gjort med sine barn de siste 10 årene ( vi har mistet ca 25 liv + pga rus her vi bor de siste 10 årene og alt pga rus og ingen har blitt mer enn 25 år gamle) dette er mitt største mareritt. Jeg har konstant skyldfølelse..har jeg gjort noe feil?hva?har jeg ikke gjort nok? Samtidig har jeg stått på alt jeg kan til alle døgnets tider og alltid stilt opp og backet opp og vært der for han og snakket mye med han. Han selv sier han ikke skal ende opp som noen junky, men det sier jo alle og jeg er redd han har gått litt for langt nå. Han går ikke på skole for øyeblikket for han vet ikke hva han vil og ikke får han noen jobb mens han finner ut av hva slags utdannelse han ønsker heller. Nav har vært på banen men de klarer heller ikke hjelpe med noe..de er talentløse.
Hjelp

Kvinne, 17 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Før vi svarer deg er det viktig å formidle at det selvsagt er begrenset hva vi kan ordne i et svar som dette, og vi bør ikke gi deg falske forhåpninger ved å antyde at vi kan løse problemene deres ved å gi deg en fasit eller en nøkkel. Det vi kan gjøre er å si noe om hva slags prosess dere trolig står foran, hvilke muligheter det kan finnes for deg og din sønn og – kanskje ikke minst – noen råd til deg og hvordan du kan forholde deg til din egen situasjon. Vi tenker det er helt essensielt at får støtte for dine tanker, din situasjon og hjelp til din sønn.

Du forteller veldig utfyllende og godt om din situasjon og din fortvilelse. Du sier ikke noe konkret – kanskje du ikke vet? – om omfanget av hans cannabisbruk eller det eventuelle omfanget av hans bruk av andre stoffer.

Først kan vi svare deg på ditt helt konkrete spørsmål «Må gå an å få han inn på en lukket avrusning eller noe?» Det finnes hjemler i lovverket for innleggelse mot egen vilje («tvang»), men dette er neppe en god løsning for dere. Det er også slik at din sønn ikke oppfyller kravene for en slik innleggelse – og det er bra. Behandling mot egen vilje har ikke bedre resultater enn frivillighet og det stilles meget strenge krav for det. Skal han ha hjelp, er det både juridisk og etisk best at det skjer frivillig. Men man kan gjøre ting for å endre hans motivasjon og vilje, og der kan det nok ligge en løsning.

Det første du kan gjøre er å dele opp situasjonen din i flere biter, begynn med to. Den ene biten heter «min sønns rusproblem» og den andre heter «meg selv og min situasjon.»

Min sønn og hans rusbruk – hva skal jeg tenke og gjøre?
Vi vet ikke hvor omfattende selve rusbruken hans er. De aller fleste som bruker cannabis i ung alder, får ikke tunge rusproblemer. De slutter med det når trykket på studier, jobb og voksenlivets realiteter melder seg. Men det er noen som får alvorlige problemer og vi vet aldri på forhånd hvem dette er. Du sier konkret om hans rusbruk at han «en periode røyker cannabis av ulike sorter, men iløpet av sommeren har han fått et større nettverk og jeg er sikker på det nå igjen dreier seg om sterkere stoffer». Vi vet ikke hva som er årsaken til at du tenker det nå er sterkere stoffer inne i bildet. Det du sier som kanskje virker mest urovekkende for oss, er at han «bli borte 3- 4 dager om gangen fordi mange kamerater nå er over 18 og dermed kan gjøre som de vil».

Vi vil råde deg til å tenke ut fra det vi kaller TMK-modellen (Troverdighet – Muligheter – Konsekvenser). Dette er en modell vi har laget på RUStelefonen, og den er ment som et redskap for å skaffe oversikt over hva man kan formidle til ungdommen, hvordan formidle det, oversikt over egne tanker og ideer om ulike handlingsalternativer.

Troverdighet. Hvordan kan du ordlegge deg på en troverdig måte? Din sønn oppfatter neppe situasjonen slik selv at han er i et rushelvete. Man kan godt tenke seg at han bagatelliserer situasjonen, men det sentrale for troverdigheten er at du snakker med han på en måte som han kan tro på. For eksempel: Sier man «du er narkoman eller kommer snart til å bli det» vil han ikke kjenne seg igjen i beskrivelsen. Sier man derimot «Jeg vet at cannabis ikke nødvendigvis er ekstremt skadelig eller dødelig, men det kan allikevel få store konsekvenser for deg å fortsette som du gjør nå», da kan det hende han kjenner seg igjen og lettere vil lytte. Det er f.eks. slik at om han blir straffet for bruk kan det få konsekvenser for utdanning, reise osv. Han får ikke lov å ta førerkort om han bruker cannabis osv.

Muligheter. Han må oppleve at han har muligheter til å velge. Dette virker ofte bedre enn sinne, frustrasjon, «kniven på strupen», trusler eller liknende metoder. Å gi ham en mulighet til å velge, kunne f.eks. foregå slik: «Jeg vil gi deg to muligheter. Den ene er at du samarbeider med meg om å kontakte steder vi kan få hjelp. At du følger opp en avtale/et opplegge hvor du slutter med cannabis og ev. andre rusmidler. En annen mulighet er at du nekter å samarbeide. I så tilfelle vil det føre til komplikasjoner for deg. Jeg vil si fra til utdanningsinstitusjonen du skal på, jeg sier fra til legen din (og da får du ikke ta førerkort), jeg sier fra til politiet og du risikerer straff med de påfølgende konsekvenser»

Konsekvenser. Klare konsekvenser du klarer å gjennomføre. Dersom du antyder konsekvenser men ikke klarer å gjennomføre det, bør du ikke legge dem frem. Tenk derfor gjennom hva konsekvensene skal bli dersom ting ikke endrer seg, og gjennomfør dette.

Til slutt, angående hans situasjon: Vi stiller oss spørsmål om hvem hans kamerater er. Vet du noe om dette? Hvem er disse andre guttene han henger med? Hvem er foreldrene deres? Har du snakket med dem (foreldrene)? Kan dere få til å samles, dele erfaringer, bekymringer, snakke om grenser – generelt kommunisere om hva denne gjengen foretar seg?

Meg selv og min situasjon – hva skal jeg tenke og gjøre?
I en situasjon som din – la oss kalle det en pårørendesituasjon – og ikke minst når man er forelder, vil man gjøre hva som helst for å ordne opp. Det er lett å få skyldfølelse og bli fortvilet og dermed bruker man enorme mengder energi og tid på å gruble, føle skyld, være lei seg, sint, fortvilet osv. Du sier «Jeg har jobbet døgnet rundt for å finne ut hvorfor han gjør dette». Dette er et spørsmål vi tenker det ikke nødvendigvis finnes noe klart svar på. Og det er egentlig noe han selv – eventuelt – må bruke tid på å gå inn i etterhvert. Det trenger ikke være noen spesiell grunn, noen ganger er det bare sånn at en ungdom prøver et rusmiddel og får en god opplevelse som han eller hun vil ha mer av. Det trenger ikke være en konkret og entydig «egentlig grunn». Noen ganger er det det, andre ganger ikke. Du sier «Jeg har konstant skyldfølelse..har jeg gjort noe feil?hva?har jeg ikke gjort nok?». Igjen, dette har neppe noe med din rolle som mor å gjøre i det hele tatt. Det som er viktig er at du finner et forum – et sted å gå – med dine tanker og følelser. Og finne noen som kan gi deg konkrete råd for hvordan du skal takle din egen situasjon og egne følelser og tanker.

Det kan være en stor hjelp å ha et sted å gå for egen del. Tenk ut fra at du går et sted og bruker all din energi og vilje – f.eks – to timer. Deretter forsøker du så godt som mulig å legge det bort til neste gang. Det er viktig å få støtte for at du kan leve livet ditt og dyrke egne interesser og behov uten å få dårlig samvittighet. Dette er noe man trenger hjelp og veiledning til å klare, men det kan være en stor lettelse. 

Hvor kan jeg henvende meg og hva kan disse hjelpe meg med?
Vi vil råde deg til å kontakte andre foreldre dersom du kjenner noen av dem. Dere bør forsøke å få til en dialog omkring situasjonen og på denne måten kartlegge i størst mulig grad hvordan virkeligheten ser ut.

Du kan – gjerne i samarbeid med andre foreldre – vurdere å kontakte lokalt politi, gjerne en forbyggendeavdeling dersom det finnes. Her kan dere forhøre dere om mulighetene – hvis bruken vedvarer – for å lage ruskontrakter med ungdommene. En ruskontrakt er en overenskomst mellom politi og ungdom som har blitt tatt for rusbruk/besittelse hvor ungdommen får påtaleunnlatelse dersom kontrakten følges opp via regelmessige urinprøver. Dette forutsetter at det foreligger bruk/besittelse som er kjent for politiet.

Finn ut om det er en Utekontakt på stedet og kontakt dem for å høre om de har tilbud til han, til deg som forelder og eventuelt til dere begge sammen.

Snakk med Utesksjonen i Oslo. De har et opplegg som heter «Ut av tåka» for cannabisbrukere. De har også en veiledningstelefon for pårørende og de kan gi deg informasjon og hjelp. Via dem kan du også finne ut om det finnes et tilsvarende tilbud i din kommune/ditt nærområde. Disse tilbudene finnes på nettsiden hasjavvenning.no, du kan se der. Men vi råder deg, før du gjør dette, til uansett å ringe et av numrene på denne siden (Uteseksjonen Oslo); vi har allerede snakket med dem og de tar gjerne imot din samtale (se mobilnumre nede på siden).

Ta kontakt med Veiledningssenteret for pårørende i Akershus/Oslo. Ring dem og fortell om situasjonen. De kan gi deg veiledning over telefonen eller invitere deg til samtaler hos dem. I et slikt forum kan du få anledning til å snakke om din egen situasjon og få råd angående å se konsekvenser av egne løsningsforsøk og hjelpeforsøk og erkjenne egne roller og få innsikt i dynamikken som ofte oppstår i rusrelaterte samspill.

Vi håper du har fått noen innspill du kan jobbe videre med og benytter deg av de mulighetene vi har skissert opp. Ta gjerne kontakt igjen om du har behov for det. Din sønn er også hjertelig velkommen til å kontakte oss.