Jeg og min søster har følgende dilemma: vi har en far på 68 år med et omfattende og langvarig alkoholmisbruk, han har drukket daglig siden han var 15 år gammel. Vi har regnet oss frem til at han drikker over 100 alkoholenheter pr. uke. (Minimum 50 cl sprit daglig, pluss øl og vini tillegg.) Dette er et forsiktig anslag. Han har ingen/liten innsikt i problemene og det er heller ikke noe poeng i å ta det opp med ham da han tidligere har benektet/bagatellisert misbruket. Vi ser derfor ikke for oss at det blir aktuelt fra hans side med endring i drikkevanene. Utfordringen nå er at han skal legges inn på sykehus for en operasjon om noen uker og legene som skal operere vet trolig ikke om misbruket da min far ser ‘ren og pen’ ut og ikke nødvendigvis reiser mistanke under forkonsultasjonene. Burde vi som pårørende opplyse sykehuset om hans alkoholinntak slik at de evt. kan ta forholdsregler? Han skal ligge på sykehuset i 1 uke, vi er bekymret for delirium tremens dersom han ‘tvangs-tørrlegges’ så fort. Han virker også urolig for hele operasjonen og vi mistenker at dette har med at han ikke da får alkohol i seg under oppholdet. Kan man be legene ikke gi ham beskjed om at vi har varslet dem? Det skaper bare unødvendig konflikt dersom han får vite at vi har varslet. Å selv be ham varsle vil være nyttesløst da han vil bagatellisere at han har alkoholproblemer og vil si at vi ikke skal bekymre oss. Har dere noen råd her? Skal vi bare holde oss unna og la legene ta det som evt. oppstår eller bør vi varsle?

Kvinne, 38 år fra Oslo


RUStelefonen svarer:

Vår første tanke før vi leste ferdig var å selv be han varsle legen om sitt alkoholbruk. Imidlertid skriver dere avslutningsvis at det ikke er et alternativ. Dere skisserer ellers noen andre alternativ; og lurer på hva som er best. Det er for oss vanskelig å si. Antageligvis vil informasjonen om at han daglig drikker store mengder alkohol, være informasjon legene hans ønsker å vite. Prinsipielt sett er det ikke deres ansvar å fortelle dette til de; leger bør selv ha kartlagt pasientens helse godt nok og tatt alle deler av livsstil og helse i betraktning i forkant av en operasjon. Selvfølgelig vil denne kartleggingen komme til kort om pasienten lyver eller holder tilbake informasjonen; men da blir det pasientens – i dette tilfelle deres far – sitt ansvar. Sånn sett skal ikke dere måtte føle noen plikt til å blande dere i denne situasjonen.

Likevel forstår man selvfølgelig ønsket og bekymringen. Vi lurer på om dere har vurdert hvorvidt en eventuelt konflikt med deres far som følge av at dere tipser legene om dette, er en konflikt verdt å ta? I så fall, kan dere gjøre det som kanskje også kan være en løsning; snakke med deres far, og fortelle om viktigheten av at han er åpen om sine alkoholvaner til legen; og si at om han ikke er det; så vil dere kontakte legen selv og formidle dette. På denne måten vil dere slippe å gå bak ryggen til faren deres og dere får muligheten til først å  stille han selv til ansvar. For det er tross alt hans ansvar, ingen andres.

Om dere velger å snakke med legene uten å fortelle det til deres far, kan dere selvfølgelig be om at det blir en fortrolig samtale. Spør legen om det kan bli mellom dere, og ikke forteller at det dere har tatt kontakt. Vi vet ikke hva legen vil si til det, det har nok ulike leger ulik praksis på

Uansett hvilken løsning dere lander på, ønsker vi dere lykke til!