Mor som er alkoholiker

Hei. Har en mor som har slitt med alkohol over flere år. Hun har såvidt holdt hodet over vannet pga jobb, men nå orker hun ikke det heller. Hun ignorer alt og alle rundt seg. Hun har flere barn, men ingen av oss orker å ha særlig kontakt med henne da det er alkoholen som er førsteprioritet. Nå er jeg redd det har gått så langt at hun kommer til å miste hus og hjem pga økonomiske problemer. Har forsøkt å konfrontere henne tidligere, men hun nekter på at hun har problem. Vi ønsker nå å ta tak i dette, men er helt uvitende på hvordan vi skal gå frem og hvor vi skal starte. Vårt høyeste ønske er at hun skal ta tilbake livet sitt. Alkoholismen ble utløst av en skilsmisse, som førte til en depresjon hun aldri kom seg opp av.

Kvinne, 36 år fra Sør-Trøndelag

RUStelefonen svarer:

Du har en mor som drikker så mye at det går utover kontakten med familien, og antakelig går det også utover jobb og økonomi. Hun selv nekter for at hun har et problem, og du lurer på hva dere kan gjøre for å hjelpe henne.

Det er dessverre ikke lett å hjelpe noen som ikke er interessert i å ta i mot denne hjelpen. Men dere kan jo begynne med å ta en prat med henne. Fortell henne at dere er bekymret, og be henne tenke over sitt eget alkoholforbruk. Mange er ikke bevisste og/eller ærlige nok når de vurderer eget forbruk, men det å sette seg ned og virkelig telle etter kan kanskje få henne til å se hvor mye hun faktisk drikker. En slik samtale kan være vanskelig å gjennomføre, les gjerne disse tipsene for hvordan snakke med noen om deres rusbruk for å forberede dere.
Du skriver at du tidligere har kontaktet lege for han. Det er fint at du vil hjelpe og støtte han, men ved å gjøre ting for han fratar du han muligheten til selv og ta ansvar. Vi er helt enige i at det å gå til samtaler hos psykolog er en bra måte å bearbeide problemer på, men hvis han skal få maksimalt utbytte av det er det viktig at han selv ønsker å gjøre noe med sine problemer. Han må gjøre det for sin skyld, fordi han er motivert – ikke for din skyld, for å slippe mas og dårlig samvittighet. Hvis dere tar en prat hvor du ber han om å fortelle hva han tenker og ønsker kan det bidra til at han føler større ansvar for eget liv, og skjønner at det er han som avgjør hvordan livet hans skal bli.

Hvis hun etterhvert føler at hun har et problem, og ønsker å ta tak i det, kan hun snakke med legen sin. Legen kan henvise til riktig behandling, enten det er avrusning, døgnbehandling, dagbehandling/poliklinisk behandling eller et lengre behandlingsopphold. Hvis hun ikke ønsker å snakke med lege kan dere se på rushjelp.no, der finner dere kartleggingstest og nettbasert selvhjelpsprogram.

Hvis dere som pårørende føler at dere trenger noen å snakke med om dette kan dere ta kontakt med veiledningssenteret for pårørende, de vet mye om hvordan det er å være pårørende, og hva som kan og ikke kan gjøres.