Hei! En av mine gode venninner har nylig begynt å «ruse» seg på diverse sovemedisiner og beroligende. Så vidt jeg vet, har hun ikke gjort det mer enn i et par måneder, men hun har lang historie med diverse psykiske lidelser, deriblant depresjon og spiseforstyrrelse. Hu virker ikke veldig interessert i å snakke om hvordan hun egentlig har det, og feier det som regel bare vekk ved å forsikre oss om at hun har det bra. Vi som står rundt ser likevel at det ikke går så bra som hun vil få oss til å tro. Hva bør jeg gjøre eller si? Er det grunn til bekymring?

Kvinne, 19 år fra Hordaland


RUStelefonen svarer:

Det er forståelig at dette er en vanskelig situasjon å stå i. Problemet er det at hun ikke er interessert i å snakke om det, og heller vil skyve det hele bort. Da er det dessverre vanskelig å gjøre så mye. Det er fordi hun simpelthen bestemmer over seg selv, og selv må stå ansvarlig for de valgene hun tar – enten det handler om å ruse seg, om å be om hjelp, eller om å snakke med dere om problemet. Likevel er det ingenting i veien for at dere forsøker å snakke med henne om dette igjen, og da kan det være en klar fordel å ha lest igjennom vår guide til bekymringssamtaler på forhånd. Det kan også være en fordel å gjøre seg kjent med hvordan hjelpeapparetet fungerer, slik at du har noen konkrete handlinger å foreslå eller motivere til. Her kan også helsestasjon for ungdom eller utekontakten være til hjelp. Ditt mål med en slik samtale må altså være å uttrykke din bekymring på en mest mulig rolig og nøktern måte, og få henne til selv å fortelle mest mulig om situasjonen, og evt. om det er noe hun ønsker at du/dere skal hjelpe henne med i prosessen. Dersom hun har en historikk med psykiske lidelser er det sannsynlig at hun allerede har én eller flere kontaktpersoner hos spesialisthelsetjenesten; du kan f.eks. foreslå at hun trapper opp kontakten med disse, dersom dette er noe hun har behov for. Men vær klar over at du ikke må føle at det er ditt ansvar å få henne rusfri; dette ansvaret ligger hos henne selv, og hos det kvalifiserte hjelpeapparatet hun evt. oppsøker.

Du kan også tipse henne om vår telefontjeneste, hvis du tror at hun kunne tenke seg å snakke anonymt med noen om dette (åpent hver dag 11-19). Vi er også tilgjengelig på chat (mandag-fredag 11-17).