Er i en veldig vanskelig situasjon. Gjort meg avhengig av 4 mg suboxone daglig gjennom partner som bruker denne medisinen. Hatt tidligere misbruk av piller men er ikke vant til tyngre stoffer.Nå føler jeg at jeg er syk (sterk kvalme, svimmelhet, sterk svette, psykisk ustabil, diverse smerter m.m) hver dag hvis jeg ikke tar suboxone. Har i det siste vært syk selv om jeg har tatt og. Prøver nå å holde meg på 2 mg (film) per dag. Jeg sliter med psykiske problemer (alvorlige) som jeg opplever forsterkes × 1000 med denne rusmiddelbruken. Jeg sliter også med en god porsjon traumer.Jeg ønsker ikke ødelegge den medisinske behandlingen med suboxone for min partner, da denne er livsviktig for hn. Blir dette kjent vil det vel bli oppstyr? Og hn vil vel antakelig miste suboxonen?

Jeg har også begynt å få litt problemer med kortidshukommelsen. Det skremmer meg. Må bare innrømme at jeg nå kjenner på veldig sterk redsel og rådvillhet! Jeg tviler på at min kropp i det hele tatt er i stand til å klare en seponering! Ikke nok med det går jeg på mange psykofarmaka fra før og moderat dose riralin pga add. Kjennes ikke som kroppen min klarer mye mer. Har sterk kvalme og diverse fysisk smerter/ubehag daglig.

Psykisk har jeg (og vi) hatt svært mange ytre påkjenninger siste året og lite eller ingen støtte. Dette ytre har roet seg litt nå men nå har vi begge innsett den alvorlige situasjonen jeg er i.Fastlegen min er ikke en jeg føler jeg kan fortelle dette til. Han bryr seg lite og jeg har allerede blitt avvist angående psykiatrisk krisehjelp (og annen). Jeg står mellom to behandlere ved psykiatrisk poliklinikk nå og sommerferien står for tur. Jeg har ikke turt å si sannheten til nåværende psykiater, som egentlig bare har avvist å hjelpe meg siste månedene. Jeg har en kontakt ved psykisk helseteam i kommunen jeg har grei tillit til. Ellers deltar jeg i samtalegruppe i spes.helsetj. for de psykiske problemene.

Mine foreldre ville blitt hysteriske evt også kommet med noen fordommer om de visste om dette. Mulig har enkelte av mine bekjente gjennomskuet meg og skammen er stor!Jeg føler nå at det haster at jeg foretar meg noe, siden jeg går rundt og føler meg syk. Jeg har begynt å bli redd for å ikke klare å overleve dette. For å si det rett ut; jeg er redd jeg vil dø innen kort tid om jeg ikke får hjelp!

Men hvordan går jeg frem når ikke mitt hjelpeapparat bryr seg? Jeg har ikke tilgang på medisinsk hjelp føler jeg, all den tid legen hittil har vært svært avvisende/likegyldig. Psykiateren jeg gikk til er heller ikke villig til å ta et tak. Det virker som han er mer opptatt av å avslutte og å få meg over på den psykiatriske sykepleieren jeg skal begynne med. Vet ikke når det blir, men antakelig over sommeren! Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg er redd. Livredd for å be om hjelp i tilfelle min partners hjelpeapparatet skal få vite det og han mister denne medisinen! Partner er enig i at jeg trenger hjelp nå. Vi er begge fortvilet og i villrede over situasjonen. Han mener jeg ikke vil tåle å være på avrusningsinstituajon sammen med «hardbarkede» sprøytenarkomane, som han sier. Frykter han har rett. Jeg er nå ekstremt sårbar. Har jeg mulighet for å få hjelp ved en psykiatrisk sykehusavdelinger eller dps? Jeg har selv, for mange år siden, jobbet ved den lokale avrusingsenhet/institusjon. Det finnes visst en rusinstitusjon i nabobyen her, men usikker på om der er avrusningsenhet.

Jeg føler det haster med helsehjelp for min del da jeg nå, som sagt, er syk. Hvilke rettigheter har jeg nå? Hvis jeg oppsøker legevakta – har jeg plikt på å informere om hvor jeg har anskaffet meg suboxonen? Har jeg i det hele tatt plikt til å underrette noen i behandlingsapparatet om det? Jeg vil jo ikke at min partner skal bli fratatt sin suboxone fra lar! Det ville vært veldig alvorlig for han!

Dette ble langt men håper inderlig på svar! Er langt nede og helt rådvill! Står helt alene og er redd for eget liv/helse! Har ingen rundt meg jeg har tillit til, så vanskelig å fortelle dette. Samtidig står sommeren for tur!

Vil vite om jeg har rett på akutthjelp og i tilfelle hvor/når! Veldig takknemlig for svar!

Hilsen redd og desperat!

Kvinne, 42 år fra Møre og Romsdal


RUStelefonen svarer:

Takk for et langt og utfyllende spørsmål. Som du kanskje vet kan det kroppslige ubehaget du kjenner som; sterk kvalme, svimmelhet, sterk svette, psykisk ustabil etc. være abstinenser du får når du ikke tar Suboxone. Dette kan også oppstå når du tar mindre mengder enn det kroppen er tilvent. Det er bra at du holder forbruket på ett så lavt nivå som mulig, da vil også abstinensene bli lettere, og gå fortere over. Som alle andre som har et rusproblem har du krav på avrusning og behandling. Ingen kan kreve at du oppgir hvordan du har skaffet deg rusmidlene du har brukt.  Fastlegen din eller ruskonsulent på NAV, er de som kan søke deg inn på avrusning og/eller behandling for rusproblemet ditt. De skal sammen med deg bestemme hva slags hjelp du trenger, hvor du kan få det og søke deg inn der. Hvis du går inn på denne lenken til Helsedirektoratet om – Behandle rusmiddelavhengighet, kan du lese om henvisning, øyeblikkelig hjelp og dine rettigheter.