Jeg (nå 27 år) og mannen (nå 26 år) giftet oss for 5 år siden. Han har fra starten av prøvd å skjule at han har et høyt alkoholinntak og skyldt på mange årsaker. Når han drikker, er han ikke seg selv, blir ufin i munnen, likegyldig og bryr seg ikke om forpliktelser. Alle i familien hans drikker, men med måte. Han har ytret en misunnelse for dette tidligere, ettersom han ikke får det til selv. Vi bodde 6 mnd med hans familie i starten, og jeg konfronterte han med dette. Familien nektet for at han hadde et problem med det. Jeg kommer fra et annet land og total avholdsfamilie. De mente at jeg måtte tilpasse mitt syn på alkohol. Han har også ved flere anledninger havnet i store konflikter med sin familie når han har vært ruset. Vi separerte oss for to år siden fordi jeg ikke orket mer. Har prøvd å snakke med han, motivere han, overtale han til å snakke med psykiater, psykologer, leger osv, men det ender med at han lyver om sin tilstand og at han føler at ingen klarer å hjelpe han. Han har ved flere anledninger sagt at han er for smart for dem og klarer å lure dem. Han er veldig intellektuell, men også veldig manipulerende. Han mestrer godt rollene utad som ingeniørstudent, trening og arbeid med forsikring (40 %). Folk flest, tror at han lever det gode liv, men den eneste som ikke tror han og utfordrer han på dette er meg – derfor blir jeg skyteskiven kan du si. Dermed overbeviser han seg selv om at han klarer å slutte selv. Han har prøvd i en mnd, og en annen gang nesten to mnd, men faller alltid tilbake i samme spor – med nye unnskyldninger. Etter ett år fra hverandre, sa han at han hadde endret seg og sluttet for godt. Vi ble enige om å prøve på nytt, med nye rammer. Så lenge alkoholen er ute av verden har vi det kjempebra sammen. Det gikk noen ganger hvor han «falt for fristelsen» og jeg anbefalte han å dra på AA møter. Etter en kort stund, sier han at han aldri vil slutte å drikke og derfor ikke passet inn der. Innen da, hadde vi funnet ut at vi ventet vårt første barn sammen – faktisk er terminen om tre dager. I løpet av svangerskapet har han vært veldig ustabil og ufin mot meg – noe som har ført til at jeg følte meg alene om dette barnet. Han på sin side sier at han alltid har gledet seg over å endelig bli far og vise det. Da jeg sa at jeg ville flytte ut, ble han mer desperat og lovet at han ikke skulle drikke igjen. Det går en tid og så er det tilbake igjen…… Han klager nå daglig over magesmerter, men ingen leger finner noe feil. Det eneste som døyver den smerten er alkoholen. Han har blitt full flere ganger etter det og kom full hjem i går og anklaget meg for å ikke hjelpe han med å slutte. Er frustrert, skuffet og sint at jeg ikke vet hva som kan gjøres her. Hvordan kan man hjelpe et slikt menneske? Jeg unner barnet vårt en langt bedre start på livet enn dette her, og vil inderelig at han skal ta den rollen på alvor. Har du noen tips?

Kvinne, 27 år fra Østfold


RUStelefonen svarer:

Slik du presenterer historien om deg og mannen din, er det historien om en mann som ikke vil ta ansvar. Gang på gang blir han konfrontert med at han drikker for mye, ikke tåler alkohol og oppfører seg dårlig/ufint. Han avviser hjelp, tar seg sammen, og faller tilbake til det samme etter en tid. Det han i praksis gjør er å oppføre seg helt hensynsløst overfor deg, og tenker kun på seg selv. Så vårt tips til deg er og først og fremst å kjenne på om du har tillit til at han kan forandre seg? Er svaret nei, kan det være greit å ta konsekvensen av det, og komme deg ut av forholdet. Tror du han har evne og vilje til å forandre seg, trenger kanskje både dere og han hjelp. Vårt råd er i så fall at dere tar kontakt med familievernkontor der dere bor, eller går til parterapi hos psykolog. Han trenger å forstå at det er grenser for hva han kan gjøre, og du må gå stille krav om akseptabel oppførsel. Det å skylde på alokolen for dårlig oppførsel eller annet er ingen unnskyldning, det er frivillig å drikke alkohol. Snart har dere et lite barn og ta hensyn til, nå må han være en støtte og ikke en belastning. Du er velkommen til å ringe oss på 08588 RUStelfonen, vi er åpne hver dag mellom kl. 11 og 19, langåpent fra 10-19 på onsdager og torsdager.