Min sønn ruser seg

Hei! Jeg har en sønn på 44 år, som med jevne mellomrom ruser seg. I tillegg har han et spill-problem. Hva bør jeg gjøre. Det virker ikke som han er motivert for hjelp.

Mann, 62 år fra Aust-Agder

RUStelefonen svarer:

Du forteller at din sønn ruser seg med jevne mellomrom i tillegg til at han har et spillproblem, og at han ikke synes å være motivert for å gjøre noe med det. Vi skjønner at dette er en vanskelig og fortvilet situasjon for deg.

Nå er det slik at det er veldig vanskelig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Du kan forsøke å snakke med han, men utover det er det ikke så mye du kan gjøre. Vi legger med noen tips til hvordan snakke med noen om deres rusbruk, kanskje kan du få noen gode idèer her.

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttallelser som begynner med «jeg» heller enn uttallelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «hasjvrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Utover å snakke med sønnen din, og å få han til å reflektere over konsekvensene av hans valg (ikke fall for fristelsen ved å fortelle han om konsekvensene, la han få tenke dem ut selv), er det som sagt svært begrenset hva du kan gjøre. Han er en voksen mann og bestemmer over eget liv. Hvis han etterhvert bestemmer seg for at han vil oppsøke hjelp kan han kontakte lege eller ruskonsulent på NAV for videre henvisning til hjelpeapparatet. Når det gjelder spillproblemet hans kan han kontakte blå kors som har eget tilbud til spillavhengige.

Dersom du trenger noen å snakke med om dette vil vi anbefale deg å ta kontakt med veiledningssenteret for pårørende, de har kontorer i alle landsdeler.