Deprisjon

Eg er sikker på at eg har deprisjon, men tør ikkje gjera noko med det. Eg har vert ganske langt nede, men har blitt bedre. Eg tenker for mykje på dumme ting som eg ikkje burde tenka på. Eg har problem med å sove kvar dag og stresser heile tida. Eg føle alle kreve 100% av meg og at eg svikte alle heile tida. Eg føle eg ikkje er god noko og at alle hadde hatt det bedre uten meg. Eg vil ikkje tenka sånn, men kan ikkje noko for det. Eg grine ofte uten noko spesiell grunn. Eg har dårleg hukomelse og gjer det dårleg på skulen som gjer at eg føle eg skuffe mamma og pappa. Når folk seie ting til meg på tull so ler eg, men skjule att eg innerst inne vil berre setta meg ned å grina. Eg blir fort sur og føle eg ikkje kan styra sinnet mitt lengre. Nokre gonge er eg glad også blir eg berre plutselig veldig sur. Eg er trøtt og sliten heile tida som gjer att alt blir vanskeligt. Eg er lei og har snart nåd grensa. Eg klare snart ikkje meir. Eg klare ikkje tenka klar og blir fort forvirra. Når eg er med venne er eg glad og har det bra, men når eg er aleina tenke eg heile tida. Tenke heile tida på skulen, prøve å ikkje gjera det, men det går berre ikkje. Eg veit eg treng hjelp, men viss eg går til doktor so finn mamma og pappa det ut og det hadde eg berre ikkje klart å takla. Eg kjem berre lengre og lengre ned, og klare ikkje att mamma og pappa veit det. Eg veit at viss mann har deprisjon so skal man få hjelp og sei det til doktor. Men ingen veit korleis det er. Prøve å finna hjelp på nett. Håpa att eg kan få hjelp og att eg kan bli glad att. Eg savne det.

Kvinne, 14 år fra Sogn og Fjordane

RUStelefonen svarer:

Dette høres ut som en vanskelig situasjon for deg å være i. Det er bra at du skriver til oss om dette – å fortelle noen om problemene er et viktig steg i riktig retning. Men det er viktig at du snakker med noen profesjonelle om dette, altså noen som vet hvordan de kan hjelpe deg til å få det bedre og til å gi deg den oppfølgingen du har behov for. Vårt fagområde er rusmidler, og vi kan ikke gi deg en slik oppfølging. Men vi kan tipse deg om noen alternativer.

Det er riktig at man bør ta kontakt med legen sin dersom man føler seg deprimert, da legen kan henvise deg til en psykolog. Men det finnes også andre du kan snakke med, dersom du ikke vil involvere dine foreldre. F.eks. kan du ta kontakt med helsesøster på skolen, eller din nærmeste helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon 116 123, og snakke om hvordan du har det. For øvrig er det nok ganske sannsynlig at dine foreldre ikke ønsker at du holder dette for deg selv, men at du ber om hjelp og støtte så du kan få den hjelpen og støtten du har behov for. De er nok veldig glad i deg, og vil at du skal ha det så bra som mulig.