Hei, jeg skal prøve å ha dette kort. Forstår ikke hvorfor jeg tør å skrive her engang.
Jeg har et veldig stort problem, jeg må nødt å drikke for å ha det bra. Jeg er i oppstart av behandling men jeg føler at alt går så sent. Ved tanken på at jeg ba om hjelp for sent så er skipa gått.
Jeg føler nå at jeg må drikke for å nekte meg selv å skade meg selv, jeg drikker meg ikke helt kjempefull og ubrukelig med fyllekjøring og slagsmål. Jeg har sosial angst så jeg er aldri utenfor huset, men jeg klarer ikke alt som foregår i hodet mitt. Klokken er 3 og jeg har allerede drukket i 4 timer for å takle å skrive hit.
Det er det eneste som hjelper meg, det eller selvskading / alvorlige tanker om selskading/selvmord.
Hva mener dere om dette, er jeg avhengig. Eller har jeg bare ikke fått riktig hjelp?
Vi snakker her om at jeg ikke fungerer i livet uten, ikke noe fyllesyke eller abstinenser.
Ingen har bare lært meg hvordan jeg skal klare å leve med dette, og et «snill pike syndrom»
Jeg håper jeg blir tatt alvorlig, jeg sliter.
Takk for deres tid.
Kvinne, 23 år fra Telemark
RUStelefonen svarer:
Det høres ut som du har det veldig vanskelig, det er ikke lett å slite med sosial angst og tunge tanker. Det er ikke uvanlig at man prøver å døyve noe av dette med bruk av alkohol. Dessverre kan et høyt alkoholforbruk gjøre saken verre, dvs. at alkoholen på sikt øker de vanskelige følelsene.
Det er veldig bra at du nå får hjelp i forhold til dette. Det er ikke uvanlig at det tar tid før behandlingen får effekt, så tålmodighet er nok en del av utfordringene man møter når man skal ta fatt i slike problemer.
Du skriver ikke noe om hvordan drikkingen din arter seg så det er vanskelig for oss å ta stillling til avhengighet eller ikke. På rushjelp.no kan du teste ditt eget alkholforbruk, og der ligger det også et selvhjelpsprogram.
Hvis du sliter med tanker om selvskading og selvmord, da kan det være godt å ta kontakt med Mental Helse eller Kirkens SOS.