Hei.
Jeg sliter med forskjellige ting. Jeg har ofte mareritt fordi jeg overtenker alt. OG smertestillende gjør at jeg sovner på et blunk og faktisk får sove. Så jeg lurer på hvor grensen for misbruk går når det gjelder smertestillende?? Hovedsaklig bruker jeg ibux eller paracet, fordi det ofte er det som er tilgjenglig. Jeg tar alltid 2x500mg og tenker at dette. Når jeg oppdaget at dette funket tok jeg 6 + 3 paracet. Jeg sovnet veldig raskt men merket ikke noe særlig til det annet enn at jeg nå tar det nesten hver kveld. + at jeg tar smertestillende når jeg har vondt i hodet (som jeg ofte har) eller smerter i rygg pga skevhet. Tar også smertestillende etter selvskading eller mot stress, og jeg veit det høres dumt ut, men det føles ut som om det funker. Dette har foregått i et halvt års tid og litt opp og ned på mengden. problemet er jo at jeg tror jeg har blitt avhengig ettersom det er så enkelt å få tak i.
Kvinne, 20 år fra
RUStelefonen svarer:
Det er ofte vanskelig å trekke tydelige skiller mellom bruk og misbruk. Én mulig måte å gjøre dette på, som omhandler legemidler spesifikt, er å si at bruk blir til misbruk idet ditt inntak av et medikament overstiger den anbefalte doseringen som er fastsatt av lege eller i pakningsvedlegget. Dette kan f.eks. gjelde for inntatt mengde over et døgn, eller for hvor lenge medikamentet brukes. I ditt tilfelle overstiger forbruket av Ibux/Paracet begge disse. Smertestillende medikamenter er ikke ment å brukes som sovemedisin, og kan ved langvarig, høyt forbruk medføre betydelige belastningsskader på indre organer, hovedsakelig leveren. Vi vil altså anbefale at du lager en helt konkret plan/oversikt for å trappe ned på slike smertestillende, med sikte på å kutte dem helt ut – og at du kontakter medisinsk hjelpeapparat (f.eks. din fastlege) dersom du har behov for bistand i denne prosessen.
Det finnes medikamenter som er spesielt utviklet for å hjelpe mot både søvnproblemer og stress, som ikke medfører risiko for leverskader på samme måte som Ibux/Paracet. Vi anbefaler at du kontakter fastlegen din med et slikt ønske. Du sier at du sliter med psykiske vansker og selvskading – dette er også viktig å få hjelp for. Fastlegen sitter med myndighet til å henvise deg til f.eks. en psykolog, eller til andre egnede instanser i spesialisthelsetjenesten. Husk at disse er der for å hjelpe deg, og det er ingen grunn til at du skal lide i stillhet når det finnes gode alternativer.
Til sist vil vi tipse om et lavterskeltilbud for deg som kanskje trenger noen å snakke med; Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon 116 123, der du kan snakke med dyktige veiledere om hvordan du har det.