Eg er gravid uke 35 med første barn. Min kjæreste og eg gleder oss veldig men eg har fra dag 1 hatt alkohol som høyeste bekymring. Han ser ikkje det som problem. Vi gikk til familierådgivningskontoret 3 ganger men da ville han ikke mer. Problemet er alkohol inntak. Han drikk enorme mengder og har ein farlig høg promille kvar gang. Han kan bli sint og oppføre seg svært dumt. I tillegg sliter han med og stoppe dagen derpå. Han klarer ikkej prioritere og som feks idag ringte eg han oghan var begynt på dag nr 2. Eg ba om at han kunne komme hjem siden hunden vår ble syk i natt og har holdt meg våken. Eg er sliten og ville hatt hjelp. Eg prøver og forklare st eg er høghravid uten forståelse. Han ber meg forstå at han treng «guttetid». Eg er i tvil kva eg gjør. I 13 år har det vert slik, og det er nok grunnen til at vi ikkje har fått barm før. Men nåskjedde deg og åfjerne barnet har aldri vert et alternativ. Føler eg snart må bryte dette av, vil ikkje at vårt barm skal vokse opp med ein pappa som plutselig ikkej kom hjem søndag som avtalt.. Kva gjer eg???
Kvinne, 29 år fra Hordaland
RUStelefonen svarer:
Vi forstår veldig godt at dette er en vanskelig situasjon for deg. Du må nok gjøre det veldig klart for kjæresten din at guttetiden er over for ham nå. Om han har tenkt å være en god far for sitt barn, kan han ikke leve på den måten. Det høres ikke ut som han har tatt alvoret i situasjonen inn over seg. Han burde jo åpenbart gjøre noe med sin livsstil, særlig alkoholbruken. Men du kan ikke tvinge ham til å endre seg. Dere kan gå til familierådgiving, slik dere har prøvd før. Hvis han ikke vil det, kan du heller ikke tvinge ham det. Det kan hende du blir nødt til å si til ham at om han ikke endrer seg dramatisk før barnet kommer, kan du ikke fortsette å være kjæresten hans. Og det er vel temmelig åpenbart at han ikke vil få omsorgen for barnet hvis du gjør det slutt med ham. Du bør ha noen du kan snakke med om alt dette. Det kan være en idé om du sier noe om situasjonen på helsestasjonen eller til legen din. Du kan også snakke med barnevernet som kan fortelle deg hvordan utfallet kan bli dersom du går fra ham. Om dere fortsetter å være sammen, bør dere i alle fall lage en helt klar og tydelig avtale om hvordan livsstilen skal være. Gjør dere ikke det, kan det fortsette som nå i år etter år uten at han endrer seg. Og den som blir sittende med alle bekymringene er deg.
Det kan hende at du vil få mer gjennomslag hvis du tar en pause fra ham nå. Det betyr at du sier fra til ham «jeg tar en pause i forholdet og du må bestemme deg for hvordan du vil leve livet ditt. Fortsetter du som nå, er det slutt.» Hvis du gjør dette, er det viktig at du tar helt avstand fra ham: ikke svar på meldinger eller telefoner, ikke møt ham, ikke ta ham imot på besøk. Ikke ha kontakt med ham overhodet i denne tiden. Be ham om å tenke seg om i en måned og deretter komme med en konkret plan om hvordan det skal bli. Og du bør si til ham at han skal være med på samtaler så dere kan få hjelp til å finne ut av ting.