Bruk av MDMA

Hei!
Jeg har flere venner som bruker MDMA av og til (ikke regelmessig). De sier at det er et relativt trygt rusmiddel, med liten fare for å ta overdose eller bli avhengig. Jeg lurer allikevel på om dette stemmer? Jeg vet at det alltid er fare for at noe kan gå galt eller at man kan bli avhengig, så lurer egentlig på hvor stor sjanse det er for at sånt skjer med MDMA? De tar det som sagt ikke ofte, men jeg lurer på om de har en for nonsjalant holdning til dette rusmiddelet. Jeg har lest det som sto om MDMA på disse sidene, men følte ikke at det ga så klart svar på dette.

I tillegg lurer jeg på: hvordan kan jeg merke om de har tatt det, og når de evt har tatt en overdose? Hvilke symptomer viser at det er en dårlig trip, men hvor de vil klare seg bra med vanlig omsorg og pleie, og hvilke faresignaler viser at det er nødvendig å ringe ambulanse?

Jeg bruker aldri andre rusmidler enn alkohol, men har ikke så mye imot at andre velger å gjøre det. Jeg vil bare forsikre meg om at vennene mine er opplyste nok om eventuelle farer, og at jeg skal kunne oppdage det om det evt går galt. Håper dere kan gi et svar på dette! 🙂

Kvinne, 23 år fra Oslo

---

RUStelefonen svarer:

MDMA er ikke ufarlig. Det er folk som bruker det en gang i blant uten at det får store negative konsekvenser, men også en del som utvikler avhengighet og som får store helseproblemer av det. MDMA er avhengighetsskapende, og først og fremst er dette snakk om en psykisk avhengighet. En slik psykisk avhengighet kan temmelig lett inntre, men her er det store individuelle forskjeller. Den vanligste «prosedyren» for å utvikle et problematisk forhold til MDMA er omtrent som følger: Man er på byen, party, fest o.l. og har i slike sammenhenger prøvd MDMA og likt det veldig godt. Slike opplevelser er såpass gode at det oppstår ett ønske å gjenta det. Etterhvert blir det flere og flere ganger og det blir etterhvert vanskelig å feste uten å «toppe» opplevelsen med MDMA. Det er ikke snakk om en fysisk avhengighet til MDMA, men den psykiske avhengigheten kan til dels være meget sterk. Det kan være slik at man til slutt ikke klarer å drikke eller ha en vanlig fest uten å «fylle opp» med MDMA. Det er ingen klare grenser for når avhengighet oppstår, men jo flere ganger du gjør det jo større er risikoen for å få problemer. Hvis en person alltid ender opp med å ta MDMA på fest, er dette et klart tegn på at vedkommende har et begynnende avhengighetsproblem. På den annen side, det er ikke noen automatikk i  det å få problemer, hverken i form av avhengighet eller helseproblemer.

De langvarige konsekvensene av MDMA-bruk ser man først og fremst på den mentale helsen. I lengden kan bruken gi psykiske plager som depresjon og angstlidelser. I noen tilfeller kan disse være temmelig alvorlige, men vil for de fleste være forbigående hvis bruken opphører.

«Psykologisk målestokk» på om man har et problem

Skal man vurdere om en person har et begynnende avhengighetsproblem, er det flere faktorer som spiller inn. Her er noen

• Toleranse. Personen trenger mer MDMA for å oppnå samme virkning
• Abstinenser og ubehag når man ikke tar stoffet. Dette trenger ikke være snakk om fysiske abstinenser.
• Tenker mye på MDMA og får ofte en sterk trang til å bruke det.
• Unnlater å handle i tråd med egne intensjoner og planer. La si Kari skal på fest og har egentlig tenkt å bare drikke en halv flaske vin, og ikke ta noe MDMA den kvelden. Hun ender med å drikke en hel flaske, blir litt brisen, og så kommer Linda og hun har med MDMA. Da Kari har blitt litt brisen tenker hun «skitt, la gå, jeg kan jo ta litt for å få en ekstra artig opplevelse».
• Kari erkjenner selv at det har blitt litt mye MDMA i det siste, men på tross av dette fortsetter hun å bruke det.

Fare for overdose

Sjansen for akutte problem er absolutt tilstede. Det er da snakk om overdosering og de kliniske tegn og symptomer er som følger under. Vi kan ikke angi doser, da dette er veldig individuelt. Ser du (eller andre) tegn til forgiftning skal helsepersonell (113) kontaktes umiddelbart. Man er i slike tilfeller forpliktet ved lov til å gjøre det man kan for å redde liv og helse. Helsepersonell har taushetsplikt. Hvor grensen går for om man skal ringe ambulanse er vanskelig å si eksakt. Hvis vedkommende har tydelig angst, høy puls, svetter og kanskje hallusinerer, ring 113. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en for lite.

Lett forgiftning:

• Irritabilitet, rastløshet, uro, søvnproblemer, skjelvinger, svimmelhet, hyperrefleksi
• Svette
• Palpitasjoner, lett økning i blodtrykk og puls

Moderat til alvorlig forgiftning:

• Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose, delirium, kramper
• Hypertensjon/økt blodtrykk
• Hyperventilasjon
• Dehydrering
• Hypertermi (> 40°C)
• Intravaskulær koagulasjon (DIC), multiorgansvikt
• Hypotensjon, sirkulasjonskollaps
• Rspirasjonsvansker
• Nedsatt bevissthet/koma
• Levertoksisitet
• Hjerneblødning eller hjerteinfarkt (sjelden)

Vi håper dette ga deg litt mer informasjon som kan være nyttig for deg. Det er veldig bra at du ønsker å ta vare på dine venner, samtidig som du ser at de må ta sine egne valg. Men ikke vær redd for å kontakte helsepersonell om du er bekymret for deres liv og helse. Når det kommer til stykket er det opp til helsepersonellet å vurdere hvor alvorlig tilstanden er, og du skal ikke ha dårlig samvittighet hvis du vurderer det slik at ambulanse bør tilkalles. Bedre å ringe dem en gang for mye enn en for lite.