Samboer som ruser seg, LAR mener det er mitt ansvar å finne en løsning

Hei! Min samboer og jeg er begge LAR-pasienter. Han har i tillegg et pågående rusproblem (benzodiazepiner, mest Rivotril). Jeg har fått nok, og vil avslutte samlivet etter 30 år. Vi eier et hus sammen. Det praktiske rundt dette er greit, jeg er den som tar meg av alt som må ordnes for oss begge. Han er nå enig i samlivsbruddet, og ønsker å være den som flytter ut da han ikke klarer å ta seg av et gi hus på egenhånd. Problemet er hvor han skal gjøre av seg, da han er så synlig rusa til enhver tid at det er håpløst å skaffe seg bopel i den tilstanden. Jeg kan ikke engang forlate han hjemme. F.eks nå nettopp begynte det å brenne i mikroen fordi han hadde satt inn metallfolie. Heldigvis så jeg det. For er par uker siden kortslutta komfyren, når jeg skrudde opp dekselet så jeg at kontakten var brun. Han hadde bytta ut originalkontakten og kobla sammen noe selv. Det kunne gått veldig galt. Han har vært voldelig mot meg flere ganger. Men nå har han begynt å være stygg mot en av de 4 kattene våre også, «min» katt. Holder det verste for meg selv i dialog med LAR det er på en måte skamfullt, men han har blitt akuttinnlagt via LAR flere ganger når han har rusa seg bevisstløs, så de vet han har et alvorlig rusproblem. De mener det er vi, altså jeg, som må ta meg av det.Vet ikke min arme råd. Hvordan kan jeg løse dette, hvem kan evt hjelpe?

, år fra

RUStelefonen svarer:

Det høres ut som en fortvilet situasjon for dere begge. Slik vi forstår det, er det først og fremst bolig til din snart eks-samboer dere trenger hjelp til.

Det personen i LAR kanskje mener, er at det ikke er deres ansvar å finne bolig til din mann. Det kan være riktig at det ikke er det. Men vi er ikke enig med LAR om at dette er ditt ansvar. Det du mener med LAR, er sannsynlig ansatte i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke Spesialisthelsetjenesten, men kommunen (derunder NAV), som har ansvar for Rehabiliterings-biten i LAR-behandlingen. Bolig vil være et punkt i oppfølgingen som kommunen/NAV har ansvar for.

Dette er først og fremst din samboers ansvar, og om han ikke er stand til å ta tak i det selv, må han søke hjelp. Hvis ikke han allerede har det, bør det opprettes en ansvarsgruppe for han, der både LAR, lege og en sosialkonsulent/ruskonsulent fra NAV bør sitte. Om han ikke har en Individuell plan, bør dette opprettes. Sistnevnte har han faktisk rett på å ha:

Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra sosial- og helsetjenesten har i henhold til gjeldende lovverk rett til individuell plan.  Alle mennesker med opioidavhengighet som mottar LAR, vil i praksis ha en slik rett.

Se info om nasjonal retningslinjer for legemiddelassistert behandlig ved opioidavhengighet på Helsebiblioteket her.

Her står det spesifikt om hjelp til bolig. 

Der bør det diskuteres hvordan han skal finne ny bolig, om han ikke er i stand til å gjøre dette selv. NAV må for eksempel vurdere om han skal søkes inn til en kommunal bolig.

Det er din samboer som må ta initiativ til at dette skal igangsettes, men det kan jo være lurt for deg å ta kontakt med aktuelle instanser på hans vegne og fortelle at du ikke har tenkt til å la han bli boende i ditt hus – fordi det er faktisk ikke ditt ansvar.

Håper det ordner seg snart, og lykke til med en ny fase i livet!