Samboer med alkoholproblem

Hei! Jeg har en samboer og vi har 2 små barn sammen. De siste årene har samboeren min begynt å drikke mer og mer. han er aldri synlig full eller ufin, men merker at han prøver å skjule for meg når han drikker, fordi jeg blir sint og skuffet. Får jeg vinflasker i gave, er de borte iløpet av kort tid, og har funnet spritflasker i barskapet med vann på. Vi kan rett og slett ikke ha alkohol i hjemmet, da det forsvinner ila kort tid. Har tatt dette opp med han flere ganger, og han skylder på stress i jobb og hverdag og uro i kroppen. Tross at jeg har tatt det opp flere ganger med han, nekter han for at han har ett alkoholproblem og vil ikke gjøre noe med det! Eksakt alkoholkonsum i uka kan variere, men 1-2 6pk med øl og 1-2 vinflasker i uka er ikke unormalt, alt etter hva vi har i huset. Er jeg helt urimelig når jeg gang på gang ber han om å slutte med dette? Det å kose seg med ett glass vin i helgene, er ikke det samme lengre og jeg ønsker ikke at mine barn skal vokse opp m en foreldre som må drikke for å roe seg etter en stresset dag.

Kvinne, 31 år fra Nordland

RUStelefonen svarer:

Det er vanskelig å si noe om hvorvidt han er avhengig eller ikke, men ut i fra det du beskriver, så virker det i hvert fall som om han har problematisk forhold til alkohol. Å ta et glass i helgene, som du selv skriver, eller en sjelden gang etter en lang og stressende dag, er det mange som gjør. Men om alle dager er stressende, og måten du løser det på er å drikke, er det er problematisk. I det minste er det en dårlig løsning, som etterhvert med stor sannsynlighet vil føre til alkoholproblemer. Du sier at 1-2 pk øl og 1-2 flasker vin i uken, er vanlig. Det er ikke enorme mengder, men over det som anses som risikofylt drikking. Dessuten er det ikke bare mengde som indikerer problematisk drikking.  Å skjule at du drikker, eller lyve om at du drikker mindre enn det du faktisk gjør, er også typiske tegn på at det er noe som ikke er helt som det bør være.

Vi synes ikke det er urimelig at du forteller han hva du mener, og at du er bekymret for dette. Men om han tar hensyn til det, er en annen sak. Du får jo ikke bestemt over han. Uavhengig om det er problemdrikking eller ikke, så er dette et et samlivsproblem. At din samboer har en adferd som gir deg stort ubehag og bekymring, er et problem. At han ikke tar hensyn til dine bekymringer, men fortsetter å utføre handlingene i like stor grad, er et større problem. Uavhengig om denne handlingen er daglig overtidsarbeid, tv-spill, alkoholbruk eller noe annet. At dere har små barn, er en ekstra bekymring. Da handler det ikke bare om dere to, men, som du sier, barn som lærer en adferd om at det er greit å drikke alkohol hver dag for å slappe av.

Om du har tatt opp dine bekymringer med han, og ikke bare én gang, men han ikke forsøker å forstå ditt perspektiv eller forsøker å møte dine bekymringer ved å komme med forslag, er det vanskelig. Da er han ikke villig eller klar til å gjøre noe med situasjonen. Om det er fordi han er avhengig eller om det er fordi han mener at det ikke er et problem, gir uansett samme utfall: han vil fortsette som før.

Så spørsmålet blir kanskje hva du kan gjøre. Ut i fra det du skriver til oss, og det at du faktisk skriver til oss, indikerer at du ikke aksepterer det. Da bør du tenke over om det er mulig å stille han noen krav. Du bør være konkret når du snakker med ham. Si konkret hva du forventer. For eksempel: «du får nå en uke på å tenke deg om. Innen den tid vil jeg ha et svar på om du er villig til å kutte ned/slutte/ta imot hjelp for ditt problem/bli med i familieterapi». Hører han ikke på dette, men fortsetter som før, har du to valg: vente og se om det ordner seg, enten ved at du må jobbe med å akseptere dette og la han drikke som han gjør, eller ved at han til slutt får nok/forstår dine bekymringer og selv tar tak i situasjonen – eller at du forlater han. Det høres kanskje veldig brutalt ut, men om han ikke ønsker å endre seg, og du ikke aksepterer dette, blir det vanskelig å finne en god løsning.

Uansett hva han blir med på eller ikke, er det viktig at du har noen å snakke med om situasjonen deres. Vi anbefaler deg å ta kontakt med  Veiledningssenter for pårørende innen rus og psykisk helse i Nord-Norge eller ditt nærmeste familievernkontor.