Prestasjonsfremmende legemidler

Rett på sak: Jeg studerer for øyeblikket Økonomi og administrasjon (Bachelor) og Bygg-ingeniør (Bachelor). Det er altså to tunge studier som skrever mye arbeid og konsentrasjon. Jeg har hørt mye om og lest mye om prestasjonsfremmende legemidler, slik som Ritalin, Aderrall, Corelar osv, men har ikke helt forstått hvordan bivirkningene kan være. Det står at det er muligheter for å bli avhengig eller at det kan ha visse farlige effekter. Men dersom man tar begrenset store doser og kun tar slike stoffer før de store dagene, kan det da være så veldig skadelig?

Har sett flere artikler som viser hvor mange som faktisk tar slike stoffer, og det er ikke få. Det er spesielt mye brukt i USA, der de bruker Aderrall – nært 25% av studentene ved elitehøyskolene bruker det.

Jeg får ikke toppkarakterer i begge studiene samtidig, men føler jeg har potensialet dersom jeg bare får litt bedre fokus. Før dere også sier at «studier er ikke alt», så vet jeg det veldig godt selv. Jeg stortrives med å studere, men vil fortsatt ta mest mulig på kortest mulig tid for å komme vise for meg selv at jeg klarer det. Jeg ønsker i hovedsak svar på hvorfor leger fraråder å bruke slike legemidler som 100tusenvis av ADHD-diagnoserte personer har brukt i store deler av livet sitt uten problemer, mens vi som bare vil lære oss enda mer ikke burde bruke det i begrensede doser? De absolutt aller fleste artikler eller kommentarer jeg har lest, der en student har brukt dette, så har de vært storfornøyde med det og anbefaler det sterkt videre for økt prestasjon.

PS: Har ikke helt forstått hvordan jeg skal bli notifisert når dere har svart meg, men skal prøve å holde meg oppdatert 🙂

Mann, 19 år fra Østfold

RUStelefonen svarer:

Her er det litt uklart hva du mener med «de store dagene». Tenker du da på eksamen? For å lese før eksamen?

Det er flere faktorer du må ta hensyn til med tanke på hvorvidt det er en god idé å bruke disse stoffene (la oss for enkelhets skyld bruke samlebetegnelsen «smart drugs»). De stoffene du nevner er alle sentralstimulerende. De er ment å skulle gi bedre kognitive evner og bedre utholdenhet til de som fra før av har utfordringer med dette, blant annet noen som har ADHD. Problemet er at hvis man ta for store doser, kan det både være skadelig og føre til at man «henger seg opp» i visse detaljer, f.eks. på en eksamen – og dermed ikke får frem helheten i en besvarelse. Når det er sagt er det ikke umulig at noen av disse stoffene kan ha en viss effekt. Forskningen her er uklar og det er mange faktorer som spiller inn: omfanget av bruken, hyppighet, mengde, individuelle disposisjoner osv. En ting er sikkert, og det er at stoffene er ulovlig å bruke. Blir du tatt for det, får du det på rullebladet.

Svaret på ditt spørsmål «Dersom man tar begrenset store doser og kun tar slike stoffer før de store dagene, kan det da være så veldig skadelig?» er «Nei, sannsynligvis ikke». Men da tenker vi på det rent fysiologiske. Det er ingen garantier for at du vil svare bedre. Det er ikke noen stor krise å bruke smart drugs en gang eller tre (med mindre du har en medfødt hjertefeil f.eks.; da kan det være risikabelt). Men stoffene er forbudte (uten resept), potensielt skadelige og avhengighetsskapende. De har også en del bivirkninger som kan gjøre prestasjonsevnen din ganske dårlig en stund når virkningen er ute (for eksempel angst, mageproblemer, uro, tomhetsfølelse).  Et annet poeng er at slike medikamenter ikke gir deg mer kunnskap.

Det er mange mennesker, f.eks. ADHD-pasienter, som bruker medisiner over tid selv om disse medisinene kan være skadelige eller har uheldige bivirkninger. Dette gjør helsevesenet fordi de tenker «det beste må ikke bli det godes fiende». Dette er jo et ordtak du kan reflektere over når du vurderer kost-nytte-perspektivet opp mot risiko.