Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre.

Hei. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare uten at det blir rotete men, For noen år siden traff jeg en gutt som er en del eldre enn meg, og vi er veldig glad i hverandre. Etterhvert som jeg innså hvordan jeg vil leve, begynte jeg å merke mer og mer et problem. Jeg har forstått sammenheng mellom valg og konsekvenser, og denne gutten drikker altfor mye. Når jeg tidligere har satt helt normale grenser, som innetid eller at jeg skal sove, har det oppstått problemer. Jeg har prøvd å avslutte kontakten flere ganger, men ofte tar han opp kontakten ved å ringe midt på natten, full. Det er de eneste gangene han åpner seg, også. nå sist ble jeg vekket midt i uken. Han lever et liv hvor det er vanlig med drikking etter jobb osv og er som regel oppe til langt på natt, mens jeg går på skole og prøver å ha en struktur fordi jeg sliter med søvn.  Det som er, er at jeg blir sint når jeg blir vekket slik. Og for en stund siden endte vi kontakten fordi han ikke respekterer grensene mine, og enten låner penger eller noen ganger bare tar de fordi han blir sint eller noe.

Han klarer ikke alltid å gjøre opp for seg, og nå vekket han meg etter en stund uten kontakt, midt på natten. Da sa jeg det rett ut som det var på meldinger, og han forstår, men skylder ofte på at han har mistet jobben eller leiligheten osv, og spiller på samvittigheten min. Noe jeg tar han i. Dette skjer ofte! Det virker som han skammer seg for mye, og at eneste måten å få han til å forstå er å fortelle han hvordan jeg ser han. At det er hans feil, og at han må slutte med drikking og få orden på livet sitt osv. At jeg ikke kan ha det sånn. Han vet at han har et problem, når ikke han drikker, røyker han ofte hasj, men samtidig nekter han ikke for noe, og blir ikke sint når jeg sier i fra. Han blir mer lei seg, og jeg vil ikke knekke han, og nå sist så endte mine meldinger med at han skrev at han hadde sluttet med en gang om han hadde hatt en som meg. Og at han elsker min måte å si i fra på eller være på. Skjønte ikke helt. Men vi har jo vært sammen og han slutter ikke fordet. Han velger selv å kontakte meg, og vet at jeg sier det jeg mener. Men jeg er redd for at jeg drar han ned, så har holdt meg unna.
Denne fyren er så bra på så mange måter, så snill og god, omsorgsfull, intelligent(litt vel), og jeg ser han ikke har så mange som han kan støtte seg på fordi han bor her alene og kun har likesinnede mennesker. Han vet at han trenger å få orden, men jeg ser at det kanskje er omgivelsene og noe i han som gjør at det ikke bare er å slutte, samt at han jobber i utelivet, så jeg aner ikke hva slags råd jeg skal gi. Han kan ikke bare endre seg helt som person heller, vi er veldig like.I interesser og meninger osv, vi liker å gå ut å spise, liker bylivet, sene kvelder på stranden, live musikk osv. Liker å ta vare på alle slags mennesker. Jeg vet at man ikke bare kan gå fra et liv til et annet og trives med det, man vil alltid savne den man er. Hvordan kan jeg hjelpe han? Jeg kan ikke være kjæresten hans lenger, det går ikke fordi jeg også har mitt å slite med. vi har prøvd flere ganger å være sammen, og han har tatt kontakt hver gang, og det virker som han virkelig er glad i meg, men noen ganger føler jeg at han er avhengig av meg, også.. Han fortjener ikke å ha disse problemene, for han er så oppegående og snill, og jeg er redd for at det plutselig er for sent for han å snu. Hva kan jeg gjøre?

Kvinne, 22 år fra Østfold

RUStelefonen svarer:

Takk for et langt og reflektert innlegg om situasjonen du er i med din tidligere kjæreste. Først og fremst støtter vi deg veldig i at du setter grenser overfor han og sier ifra om hva du synes. Du må også tenke at dine grenser også er bra for han, og ikke ødelegger for han. Det å sette grenser, er å gjøre noe tydelig, og oppleves av mange som oppklarende, trygt, og noe som gir forutsigbarhet. Samtidig virker det som du har stor omsorg for han og ønsker å hjelpe. Når han skriver at han ville ha sluttet med å ruse seg hvis han hadde en som deg, er det godt at du også innser at det ikke stemmer. Slike uttalelser bidrar ofte til at den som blir konfrontert med det både kjenner på ansvar og skyldfølelse. Som du skriver hjalp det ikke når dere var sammen, og det vil nok ikke hjelpe hvis dere blir sammen igjen.

Du spør om hva du kan gjøre? Det du kan forsøke er å få vennen din til å innse at han trenger en annen type hjelp enn det du kan gi han.  Hvis det er så at han er motløs, kanskje deprimert, forvirret, trist og har et rusproblem, bør han søke hjelp. Det kan være at en psykolog, ruspoliklinikk eller annen hjelp er nødvendig. Den enkleste måten for han å søke hjelp på er å kontakte fastlegen, og få en videre henvisning derfra.

Vi legger ved en lenke til vår hjemmeside med tips til bekymringssamtale som kanskje kan være til nytte for deg. Det kan være at han ikke vil lytte til deg og dine forslag om å søke hjelp. Og det er vanskelig å hjelpe noen som ikke vil eller klarer å ta i mot hjelp. Det oppleves ofte som frustrerende å føle seg hjelpeløs uten mulighet til å gjøre noe. Vil ikke vennen din søke hjelp er det greit å innse at det dessverre er slik at det er vanskelig, om ikke umulig, å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.