Ruser meg fordi jeg sliter veldig hjemme

Hei, jeg sliter veldig hjemme med foreldrene mine. Jeg har mange ganger tenkt å bare stikke av, men vet aldri hvor jeg skal gå. I det siste så har jeg søkt «hjelp» innen rus, jeg har røyka weed f.eks. Har også røyka vanlig røyk, drukket alkohol og snust. Men jeg klarer aldri helt å miste trangen til å ville vekk. Vet det kanskje er litt feil sted å spør, men fins det steder hvor unge under 18 kan dra til uten at foreldrene kan gjøre noe? Vil bare vekk fra foreldrene mine og miljøet jeg er i, starte helt på nytt, kanskje få en ny familie, nytt sted å bo og kanskje nytt navn til og med. Er dette mulig for unge under 18?

Gutt, 17 år fra Aust-Agder

RUStelefonen svarer:

Vi forstår at du har det vanskelig hjemme. Og som du sier, en del av det du sliter med er jo litt på siden av vårt fagfelt. Men vi kan jo uansett prøve å gi deg noen råd.

Det kan være fristende å prøve å rømme fra virkeligheten når den ikke er lett. Du er ikke den eneste som gjør det og dette er ikke noe galt egentlig. Det som er problemet, er at når man bruker rusmidler for å flykte, så har det ofte en tendens til å bli mer og mer rus etterhvert. Og det virker ikke som du egentlig har lyst til å bruke så mye rus.

Noen ganger kan det være at det nytter å snakke med noen utenforstående om saker og ting. Hvis du har en helsesøster eller sosiallærer på skolen, kan du snakke med henne/ham. Hvis det ikke er noen slike (eller du ikke vil/ikke går på skole), kan du snakke med en helsestasjon for ungdom. Det som er fordelen med å snakke med noen, er at de også kan gi deg tips på hvordan du kan unngå å ruse deg fordi situasjonen er såpass slitsom for deg.

For noen er det rett og slett sånn at man etterhvert trenger et lite avbrekk fra å bo sammen foreldre. Da kan f.eks folkehøgskole være et godt alternativ. Nederst i svaret har vi derfor satt opp en liste med skoler som tar inn personer under 18. Hvis du snart blir 18, kan du se på skoler generelt på denne lenken. Noen ganger kan det å forandre miljø og livssituasjon totalt gjøre store endringer i livet. Og den aller største gevinsten her vil være at du både kommer deg vekk fra hjemmet og at du slutter med rus automatisk når du kommer på folkehøgskole. Vi anbefaler deg å tenke på dette som en reell mulighet.

Det kan hende du kan få gode råd til å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det – eller hvordan de er og hvorfor de er så vanskelige – hvis du kikker på en artikkel fra ung.no. Det som står der, er følgende råd:

1. Vis respekt for hverandre.

Når man ikke forstår hverandre, kan man bli trist eller irritert over at kommunikasjon er så vanskelig. Dette gjør det dessverre enda vanskeligere å klare å lytte til det den andre sier. For å kunne snakke godt sammen er det derfor viktig å respektere den andres mening og være interessert i å lytte. Du kan for eksempel si til dine foreldre: “ Jeg vet at vi noen ganger misforstår hverandre, men jeg har lyst at vi skal kunne forstå hverandre bedre. Jeg trenger at dere prøver å lytte ordentlig til det jeg sier, og viser meg at dere har hørt det jeg sier, selv om dere er uenige. Det er viktig for meg at jeg merker at det jeg sier når frem til dere. Jeg skal også være flinkere til å først høre hva dere sier, før jeg svarer dere.»

2. Skap en god situasjon rundt samtalen.

Ofte synes ungdom at det å skulle sette seg ned å snakke med foreldrene sine er unaturlig. En kan lett føle seg presset og få en opplevelse av at en skal stilles til rette for noe. Å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg, kan oppleves som ubehagelig. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen, f.eks. kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde på loftet. Bruk slike anledninger til å snakke med foreldrene dine om ting som opptar deg.

3. Si fra om du ønsker å bli hørt eller å få hjelp/råd.

Når man har det vanskelig kan man ønske at noen virkelig hører og forstår hvordan en har det og kan vise medfølelse. Man kan også ønske at en kan få råd og hjelp til hva en skal gjøre med den vanskelige situasjonen. Misforståelser kan lett oppstå når ønsker en ting, f.eks. medfølelse, og får noe annet, f.eks. forslag til hvordan løse problemet. Det er derfor noen ganger nyttig å si til foreldrene dine i situasjonen om det viktigste er at de lytter og forstår, eller om det viktigste er at de gir deg hjelp/råd.

4. Be om at den andre virkelig lytter til deg.

For at kommunikasjonen skal bli god, kan det være nyttig å be den andre gjenta det du har sagt før han/hun svarer. Dette kan hjelpe til at du er sikker på at den andre forstår det du ønsker å formidle på den måten du gjør. En ting å si kan være “Jeg vil at du skal høre på meg nå og gjenta det jeg sier, før du svarer meg.»

5. Sørg for at den andre skjønner at du virkelig lytter.

Dette er det gjensidige aspekt av punktet over, der du synliggjør at du har lyttet til hva den andre har sagt, ved å gjengi det du har hørt.

6. Fatt deg i korthet.

Vi har ofte mange tanker i hodet og mye på hjertet samtidig. Det kan derfor være vanskelig å få sagt alt på en gang, og dersom en prøver kan det bli for mye for den som lytter å klare å ta imot. Prøv derfor å si fra om en ting om gangen hver gang du sier noe. Skriv det gjerne ned!

7. Snakk i jeg-språk, si fra om det som skjer for deg.

Når ting er vanskelig er det lett å starte setningene sine med “Du…» og ville fortelle den andre hva den gjør som er dumt. Dette gjør det ofte vanskelig å snakke sammen fordi den andre da føler et behov for å forsvare seg. Det er derfor mer konstruktivt å kunne si noe om hvordan den andres handlinger påvirker deg, f.eks. “Jeg blir lei meg når du kommer for sent for å hente meg. Da tenker jeg at du ikke synes jeg er viktig.»

8. Vær tydelig i hvem du snakker til.

Si fra om hvem du snakker til slik at denne personen kan lytte bedre, og at det blir tydelig at du ønsker et svar fra akkurat denne personen.

9. Vær så konkret og beskrivende du kan.

Misforståelser kan lett skje dersom vi bruker generelle ord, som f.eks. “å være grei». Det er lettere å få frem hva man mener dersom en beskriver det mer konkret, som f.eks. “å smile til meg når jeg forteller noe».

10. Varier måten du sier fra på.

Dersom du merker at du ikke når frem når du forsøker å si noe, så tenk på andre måter du kan formidle ditt budskap på. Du kan skrive et brev, sende en SMS, tegne en tegning, be en annen voksen/en søsken fortelle videre til dine foreldre.