Hei! Februar i 2015 begynte jeg å røyke hasj. Det utviklet seg raskt til et stort dagsinntak og jeg prøvde b.la MDMA et par ganger og LSD én gang. Slutter brått å ruse meg etter 3 mnd da jeg ble gravid. Før jeg startet å ruse meg bråseponerte jeg medisiner(antidepressiva, quetiapin og truxal) for min psykiske helse som har vært hovedproblemet mitt i 11 år, da jeg opplevde et overgrep som gjorde at jeg ville gi opp.( derfor en «ruskarriere» også). Jeg valgte å beholde barnet i og med at jeg var litt over 3 uker på vei og la meg inn på borgestadklinikken men fikk reise hjem etter 4 mnd da rus ikke har vært noe mer enn en flukt og ikke en avhengighet. Har nå blitt mamma men sliter veldig. Redselene min er at det kanskje er ettervirkninger av rusen? Det startet i høst og skremmer meg utrolig mye. Blir veldig bevist på ting på en rar måte og sanseinntrykk oppleves forsterka. Veldig vanskelig å forklare hva som egentlig foregår i hodet mitt og det gjør det enda mer skummelt og frustrerende. Angrer så utrolig på valget jeg tok samtidig som jeg prøver å tenke at «gjort er gjort» og gå videre. Det går litt av og på men føler det har blitt verre. Også vært veldig deprimert og hatt mye angst etter innleggelsen. Men dette er ikke nytt for meg men annerledes nå er at jeg ikke er medisinert så det er vanskelig å vite hva som egentlig er greia. Psykologen min er usikker men mener det ikke er rus men mer dissosiering. Men har jo opplevd det tidligere men dette er ubeskrivelig og nytt. Samtidig utrykker henne en usikkerhet som gjør meg redd. Er fortsatt i en type «svangerskap/fødselsdepresjon» (forhåpentligvis det og ikke en «rus-depresjon»)og dette gjør meg utslitt og gjør at jeg ser veldig mørkt på ting og at jeg vill gi opp for å slippe det som skjer i hodet mitt. Jeg hater å ikke ha kontroll og det gjør meg trist hvis sønnen min må leve med en mamma som har ødelagt hodet sitt med rusmidler.( må bare legge til at jeg har bedt om tett oppfølging så får den hjelpen jeg trenger med sønnen min.)
Hva tror dere dette kan være?
Kvinne, 21 år fra Vestfold
RUStelefonen svarer:
Det er riktig som du sier at «gjort er gjort» – her gjelder det å fokusere på nåtid og fremtid. Det er vanskelig for oss å gi et konkret svar på hva det kan være du opplever. Men hva vi kan si, er at dette neppe har direkte tilknytning til din rushistorikk, ettersom samtlige rusmidler for lengst vil være ute av kroppen din, og som sådan ute av stand til å påvirke deg. Riktignok opplever enkelte at LSD-bruk kan utløse såkalte «flashbacks» i lang tid etter rusepisoden, men det høres ikke ut som at det er dette det dreier seg om i ditt tilfelle. Det er nok mer sannsynlig at symptomene du opplever (især forsterkede sanseinntrykk) skyldes det faktum at du nå er fri for medisiner (og rusmidler) som tidligere kan ha bidratt til nettopp å sløve sansene noe. Dette er riktignok spekulasjon fra vår side, og et spørsmål du bør ta i videre samråd med psykolog og/eller lege. Husk at tre måneders rusbruk er forholdsvis kortvarig, og neppe nok til å «ødelegge hodet» for godt. Vi vil gjerne berolige deg med tanke på dine opplevelser i forhold til rusmidler – det er nesten sikkert at det ikke er forårsaket av rubruken din. Men hvis du stadig tenker at du er en person som «har ødelagt hodet sitt med rusmidler» kan disse tankene i seg selv forsterke problemet.
For øvrig vil vi legge til at fødselsdepresjon ikke er uvanlig, og kan være en del av forklaringen på hvorfor du føler slik du gjør. Husk at dette er forbigående. Vi håper uansett at du vil fortsette å motta den hjelpen du har behov for.