Barnefaren sliter med alkohol

Hei, fikk barn med kjæresten etter vi bare hadde vært sammen 1år, og på den tiden drakk vi masse sammen, jeg hadde jo netopp fylt 18 men han nærmer seg 30årene. Da jeg ble gravid slet han med å ikke drikke når terminen nærmet seg, men jeg håpet at etter sønnen vår kom til verden ville ting forandre seg. Å de endret seg veldig de 2 første ukene. Siden har han drokket mer og mer, han tar det kanskje med ro en uke men slutter aldri helt. Han er ikke voldelig men jeg ser at drikkingen er blitt et større og større problem. Vi krangler masse på grunn av denne drikkingen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Men en gang han har klart å holde seg til kun helger kommer det en undskyldning for å drikke masse eller ofte (jul, utdrikkningslag, ferie, bursdagsfester osv).. etter noe sånt så bare drikker han mer å mer. Hver gang jeg prøver å snakke med han, har prøvd rolig, trøft, oppgitt, gråtende alt.. så bare klikker han helt. Han nekter på det totalt men husker gjerne ikke hvor full han var og alt det stygge han sier til meg(skjer kun når vår sønn er hos barnevakt så å si). Moren har også prøvd å snakke med han og er enig i at han trenger å gjøre noe.. men vi vet ikke hva mer vi kan gjøre? Jeg elsker virkelig denne mannen men alkoholforbruket MÅ ned og skjerpes… eller så er jeg redd min sønn må vokse opp uten eller men en lite tilstedeværende far 🙁 Har dere noen tips for hva vi kan gjøre? Det går som sagt ikke ann å snakke til han selv

Kvinne, 19 år fra Hordaland

RUStelefonen svarer:

Du skriver at din kjæreste, og faren til ditt barn, drikker mer enn du er komfortabel med, og at dette er noe som går utover deres forhold. I tillegg er du bekymret for hvordan det kan påvirke sønnen deres og hans barndom. Du har flere ganger forsøkt å prate med han, men du opplever at han ikke tar til seg det du sier og at han nekter for ting han har gjort. Du lurer på hva som kan gjøres når det ikke går an å prate med han.

Dessverre er det ikke lett å få noen til å forstå at de har et problem. Ofte utvikler slike situasjoner seg til diskusjoner og krangler. Noe av grunnen til det er nok at den som har problemet ofte kan føle seg «angrepet» og dermed går til forsvar ved å benekte, bagatellisere og legge skylden på andre. Dermed utvikles ikke dialogen, men ender opp med å låse seg.

Det som imidlertid kan være en god strategi er å snakke ut i fra deg selv: hvordan du opplever han og hans alkoholbruk, hva der er med hans atferd som du reagerer på, og hva det gjør med deres forhold. Dersom du forteller ham om dine opplevelser/følelser, vær så konkret som du kan. Henvis til konkrete episoder eller utsagn hvor hans atferd har vært uakseptabel for deg. Det er viktig at han skjønner at dette tærer på deres forhold. Og det er viktig å formidle dette på en måte som gjør at han ikke får for stor skyldfølelse. Det er lett for ham å føle at du anklager han, og gir han skylden for at dere har det vanskelig, noe som kan bidra til at han «går i lås». Si til ham at dette er vanskelig for deg og at du skjønner det er vanskelig for han.  Selv om han ikke åpner seg og vil snakke, er det viktig at han opplever at du ikke er ute etter å «ta han», men at du ønsker dialog.

Det kunne vært en begynnelse om han hadde vært villig til å stille seg selv spørsmålene:

• Hva slags forhold ønsker jeg å ha til alkohol?
• Hvor mye/ofte ønsker jeg å drikke?
• Hvordan skal jeg skaffe meg en oversikt over mitt forbruk? (dagbok/logg)?

Dette kan være spørsmål du kan legge frem for ham. Da trenger du ikke konfrontere, men bare spørre forsiktig om dette er noe han kunne være villig til å snakke om. Forsøk også å si noe om hvordan du ønsker å ha det. Snakk med ham om hva slags forventninger du har til forholdet. Det er vanligvis lettere å snakke om dette hvis du sier noe om hvordan du vil ha det, og ikke bare om hvordan han skal være. Det er viktig å være tydelig overfor ham om hva dine forventninger er, og hvor dine grenser går.

Hvis han etterhvert føler at han har et problem og ønsker å ta tak i det, kan han snakke med legen sin. Legen kan henvise han til riktig behandling, enten det er avrusning, døgnbehandling, dagbehandling/poliklinisk behandling eller et lengre behandlingsopphold. Dere kan gå inn på helsenorge og se litt på hva slags tilbud som finnes i deres region. Hvis han ikke ønsker å snakke med lege kan dere se på rushjelp.no, der finner dere kartleggingstest og nettbasert selvhjelpsprogram.

Hvis du ikke når frem på noen måte, og han fortsetter å drikke uten å ta hensyn til det du sier, bør du kanskje tenke litt over hva slags forhold du vil ha og hvilke konsekvenser dette kan ha for sønnen deres. Du kan ikke få han til å slutte å drikke hvis han ikke ønsker det selv,  og hvis han ønsker å drikke på en måte som ikke er forenelig med et familieliv er det lite du kan gjøre med det annet enn å sette grense for hva du vil være en del av. Hvis situasjonen utvikler seg i denne retningen kan det være godt for deg å ha noen profesjonelle å prate med i prosessen. Det kan for eksempel være Familievernkontoret, her trenger du ingen henvisning. Eller kan Al-Anon være et godt alternativ, eller veiledningssenteret for pårørende.