Bekymrede familiemedlemmer

Hvordan man går frem når man har en person nær som har et problem som ødelegger for vedkommende selv og familie. Hvilke tilrettelegging som finnes for alkoholikere som ikke erkjenner det selv. Hvilke rettigheter en alkoholiker har ifht hjelp, behandling, lege…….

Kvinne, 31 år fra Aust-Agder

RUStelefonen svarer:

Hvilken tilrettelegging som finnes for alkoholikere, avhenger primært av hvorvidt vedkommende selv ønsker behandling eller ikke. Slik du beskriver situasjonen fremgår det at vedkommende ikke ønsker dette, noe som dessverre innskrenker mulighetene en del. Når det gjelder tvang overfor rusavhengige, er det hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10, som er en videreføring av den opphevde sosialtjenesteloven kapittel 6. Kommunene har det grunnleggende ansvaret for å forebygge og avhjelpe rusproblemer. Tiltak overfor rusavhengige blir organisert på ulike måter i kommunene, men både helse- og omsorgstjenesten og NAV har viktige oppgaver i dette arbeidet. Staten, ved de regionale helseforetakene, har ansvar for behandlingsinstitusjonene for rusavhengige. I kapittel 10 gir de konkrete reglene for kommunenivået, og viser til hvilke situasjoner tjenesteapparatet skal sette i verk tiltak.

Man bør generelt tenke nøye gjennom konsekvensene av ev. å gå til slike skritt som å melde belymring til lege, NAV e.l. for å gjennomføre tvang. Det er ikke mange som blir lagt inn på tvang etter denne bestemmelsen, ikke mer enn omlag 130 personer i året, og det vil kunne skape mye ufred og problemer for den det gjelder. Dere kan diskutere dette på et familievernkontor.

Det er uklart for oss i hvilken grad du har snakket med vedkommende om dette problemet. Vi vil uansett tipse deg om en guide vi har utarbeidet, som gir noen generelle retningslinjer i hvordan en bekymringssamtale bør holdes. Sentrale punkter i denne guiden er å snakke til vedkommende med respekt og uten sinne, unnlate å bruke betegnelser som «alkoholiker», snakke om handlinger ikke om hans/hennes personlighet/karakter.

Dersom det viser seg at vedkommende likevel er villig til å gå i behandling, vil normal prosedyre være at han/hun tar kontakt med sin fastlege eller sosialkonsulent/ruskonsulent i NAV, som kan henvise videre til et egnet behandlingsopplegg. Hvis vedkommende fremdeles ikke viser tegn til å ville endre seg, er du simpelthen nødt til å akseptere situasjonen, og sikre ditt eget beste i høyest mulig grad. Vi kjenner ikke til hvilken relasjon du har til vedkommende, men ofte vil det være hensiktmessig å stille konkrete krav, eksempelvis i form av et ultimatum eller tydelige grensesettinger. Da er det svært viktig at du er konsekvent og følger dette opp.

Vi vil oppfordre deg til å kontakte NKS Veiledningssenter for pårørende, hvor du kan få ytterligere veiledning i henhold til din situasjon. Du er også velkommen til å kontakte oss anonymt på tlf. 08588 for en utdypende samtale (åpent hver dag 11-19, tirsdager og onsdager 10-19).